Polens regioner – kart og oversikt

Publisert 27. september 2026 · Av Polenguidens redaksjon

Polen er delt i 16 fylker, på polsk województwa (ofte kalt voivodskap på norsk), og inndelingen har gjeldt siden 1. januar 1999. Polenguiden bruker 13 av dem som reiseregioner, én artikkel for hvert fylke. De tre siste – Opolskie, Świętokrzyskie og Lubuskie – har ikke egen regionartikkel, men er omtalt nederst på denne siden. Vil du ha kortversjonen: Sør har fjellene og de mest besøkte byene, nord har kysten, øst har innsjøene og urskogen, og midten har hovedstaden.

Denne siden er et kart i tekstform. Den forteller hvor regionene ligger i forhold til hverandre, hva hver av dem er kjent for, og hvilken artikkel du skal lese videre. Det er et bevisst valg å ikke bygge inn et interaktivt kart: navnene under er det du trenger for å finne fram i Google Maps eller på et papirkart, og de er stavet slik du vil se dem på skilt og i rutetabeller.

Seksten fylker siden 1999

Dagens fylker ble opprettet ved en lov fra 24. juli 1998, som trådte i kraft 1. januar 1999 og samtidig innførte tre forvaltningsnivåer: kommune (gmina), herred (powiat) og fylke (województwo). Hvert fylke har en statlig representant, wojewoda, og et folkevalgt fylkesting, sejmik. I 14 av fylkene sitter begge i samme by. To fylker har delt hovedsete: i Kujawsko-Pomorskie sitter wojewodaen i Bydgoszcz og fylkestinget i Toruń, og i Lubuskie sitter wojewodaen i Gorzów Wielkopolski og fylkestinget i Zielona Góra.

For en turist betyr fylkene mest på tre måter. Regionale tog og turistkontorer er ofte organisert per fylke. Noen regler, som miljøtiltak mot kullfyring, vedtas på fylkesnivå. Og navnet på fylket står ofte i navnet på ting: Koleje Małopolskie er togselskapet i Małopolska, og regionale turistportaler heter gjerne etter fylket. Fylkesnavnene er adjektiver på polsk, så «małopolskie» betyr «det lillepolske» fylket.

Alle 16 fylkene og vår inndeling

Et par navn kan forvirre. Det historiske landskapet Schlesien er i dag delt på flere fylker, og fylket Śląskie omfatter også områder som historisk hørte til Lillepolen, som Częstochowa. Det finnes tre fylker med «Pommern» i navnet, og ingen av dem er det samme. Og Ermland-Masurien er to historiske landskap i ett: fylkeshovedstaden Olsztyn ligger i Ermland, ikke i Masurien.

Sør: fjellene, gruvene og de mest besøkte byene

Sør-Polen er der de fleste nordmenn begynner. Kraków og Lillepolen har kongebyen Kraków, saltgruvene i Wieliczka og Bochnia på UNESCOs verdensarvliste, Auschwitz-Birkenau i Oświęcim og Tatrafjellene med Zakopane ved foten. Om sommeren går flåtene gjennom juvet på Dunajec i Pieniny.

Vest for fylkesgrensen ligger Schlesien, med Katowice og industribyene rundt, gruvene i Zabrze og Tarnowskie Góry, pilegrimsstedet Jasna Góra i Częstochowa, borgruinene i Jura-høydene og skistedene i Beskidene. Lengre vest, mot Tyskland og Tsjekkia, ligger Nedre Schlesien, med Wrocław, fjellene i Karkonosze ved Karpacz, fredskirkene i Jawor og Świdnica og kurbyene rundt Kłodzko.

Lengst sørøst ligger Subkarpatia, med fjellene i Bieszczady, slottet i Łańcut, Solina-demningen og trekirkene som står på verdensarvlisten. Det er Polens villeste hjørne og langt fra flyplassene nordmenn bruker. Hele sør har ett felles minus om vinteren: smog fra kullfyring; se smog og luftkvalitet.

Nord: kysten fra Szczecin til Gdańsk

Polens kyst mot Østersjøen er delt på to fylker. I vest ligger Vest-Pommern, med havnebyen Szczecin ved Oder og ferjebyen Świnoujście, der ferjene fra Ystad, Trelleborg og Malmö legger til. Kysten videre østover har badebyer som Międzyzdroje og Kołobrzeg og nasjonalparken Wolin.

I øst ligger Gdańsk og Pommern, med Trebyen – Gdańsk, Sopot og Gdynia – der Gdynias modernistiske sentrum kom på UNESCOs verdensarvliste i 2026. Her ligger også Helhalvøya, sanddynene ved Łeba og slottet i Malbork. Ferjene fra Karlskrona, Karlshamn og Nynäshamn går til Gdynia og Gdańsk.

Sør for Pommern, langs Wisła, ligger Kujavia-Pommern. Den gotiske byen Toruń står på UNESCO-listen, kurbyen Ciechocinek har gradérverk på til sammen over 1,7 kilometer, og i Biskupin er det et arkeologisk friluftsmuseum.

Midten og vest: hovedstaden og der Polen ble til

Warszawa og Masovia er det flate, skogkledde fylket rundt hovedstaden. Nasjonalparken Kampinos begynner ved bygrensen, og Chopins fødested Żelazowa Wola og byen Płock ved Wisła er dagsturer med tog.

Sørvest for Warszawa ligger Łódź og omegn, den gamle tekstilbyen med hundrevis av fabrikker fra industritiden, nesten 200 veggmalerier og palassene til fabrikkeierne. Lenger vest ligger Storpolen, der den polske staten oppsto på 900-tallet. Hovedbyen er Poznań, og Piastruta går til Gniezno, der fem polske konger ble kronet. Fylket har over 800 innsjøer.

Øst: innsjøer, urskog og grenseland

Nordøst ligger Masurien, innsjølandet der polakkene seiler og padler om sommeren, med Elbląg-kanalen i vest og Ulvehiet, Hitlers tidligere hovedkvarter, ved Kętrzyn. Øst for det ligger Podlasie, med fire nasjonalparker, blant dem urskogen i Białowieża og myrene langs Biebrza, og landsbyer der tatarer, ortodokse og katolikker har levd side om side i flere hundre år.

Lenger sør langs grensen ligger Lublin og Øst-Polen, med byen Lublin, renessansebyen Zamość på UNESCO-listen og minnestedet Majdanek. Lublin skal være europeisk kulturhovedstad i 2029.

To ting er felles for øst. Masurien og Podlasie er de to fylkene med mest flåttbåren hjernebetennelse (TBE) i Polen; se flått og TBE. Og langs grensen mot Belarus i Podlaskie er det et forbudsbelte, stort sett 200 meter bredt, som fornyes hver 90. dag. Den gjeldende forskriften omfatter bare Podlaskie, ikke grensen i Lublin-fylket.

Tre fylker uten egen regionartikkel

Opolskie ligger mellom Nedre Schlesien og Schlesien, på veien mellom Wrocław og Katowice. Byen Opole er kjent i Polen for den nasjonale sangfestivalen, som er arrangert der siden 1963. Den regionale turistorganisasjonen trekker fram slottet i Brzeg med arkadegården, kalt «det schlesiske Wawel», slottet i Moszna og pilegrimsfjellet Góra Świętej Anny. Góry Opawskie ved grensen mot Tsjekkia er fylkets eneste fjellkjede. Nærmeste regionartikler er Nedre Schlesien og Schlesien over.

Świętokrzyskie ligger mellom Kraków, Warszawa og Lublin, med Kielce som hovedstad. Her ligger de lave fjellene Góry Świętokrzyskie og nasjonalparken Świętokrzyski Park Narodowy med steinura (gołoborze) på Łysa Góra, der det er bygd en utsiktsplattform. En kombinert billett til parken og plattformen kostet 18,50 zł, om lag 45 kroner (kurs september 2026), og hunder er bare tillatt på to bestemte strekninger. Fra jernbanestasjonen ved Katowice lufthavn går intercitytog via Kielce til Lublin; se Lublin.

Lubuskie ligger i vest, langs grensen mot Tyskland, og er det første fylket mange bilister kjører gjennom på motorveien A2 fra Frankfurt an der Oder. Fylket er kjent for vin: ifølge fylkeskommunen finnes det over 90 vingårder, 34 av dem registrert, de fleste i åssidene rundt Zielona Góra, og en egen vin- og honningrute med et vinsenter i Zabór. Landskapsparken Park Mużakowski, Muskauer Park, som står på UNESCOs verdensarvliste, ligger også i Lubuskie. Om bomveien, se e-TOLL og bompenger.

Slik bruker du regionene når du planlegger

Polen er stort, og avstandene gjør at det lønner seg å holde seg i én eller to naboregioner på en uke. Velg regionen etter hvor flyet går: sør via Kraków eller Katowice, nord via Gdańsk, midten via Warszawa og vest via Poznań, Wrocław eller Szczecin. Alle direkterutene står i fly fra Norge til Polen.

Kartet får landet til å se mindre ut enn det er. Du legger Kraków, Gdańsk og Białowieża inn på samme uke fordi de ser nære ut på kartet. De ligger i hver sin ende av landet, og Białowieża ligger langt fra alle store byer. Velg én del av landet, og bruk heller en dag ekstra der. Ferdige ruteforslag står i rundreise i Polen.

Er du usikker på hvor du skal begynne, sorterer de beste reisemålene i Polen landet etter type ferie, og storbyweekend i Polen sammenligner de fem største byene for en langhelg.

Vanlige spørsmål

Hvor mange fylker har Polen?

Polen har 16 fylker, województwa, opprettet ved en lov fra 1998 som trådte i kraft 1. januar 1999. Hvert fylke har en statlig representant, wojewoda, og et folkevalgt fylkesting, sejmik. To fylker, Kujawsko-Pomorskie og Lubuskie, har delt hovedsete mellom to byer.

Hva er forskjellen på Lillepolen og Storpolen?

Det er to historiske landskap. Storpolen (Wielkopolska) i vest, rundt Poznań og Gniezno, er der den polske staten oppsto. Lillepolen (Małopolska) i sør, rundt Kraków, er ikke mindre, men navnet kommer fra historien. Begge er i dag navn på fylker.

Hvilken region i Polen er best for en første tur?

Kraków og Lillepolen for de fleste: byen, saltgruven, Auschwitz-Birkenau og Tatra ligger innenfor dagsturavstand, og det går direktefly fra fem norske flyplasser. Vil du ha kyst i stedet, velg Gdańsk og Pommern.

Ligger Masurien og Ermland i samme fylke?

Ja. Fylket heter Warmińsko-Mazurskie, Ermland-Masurien, og hovedstaden Olsztyn ligger historisk i Ermland. Innsjølandet de fleste tenker på som Masurien, ligger i den østlige delen av fylket.

Kilder

• Ustawa z 24 lipca 1998 r. o wprowadzeniu zasadniczego trójstopniowego podziału terytorialnego państwa, Dz.U. 1998 nr 96 poz. 603 (sjekket september 2026)
• VisitOpolskie – Opolska Regionalna Organizacja Turystyczna (sjekket september 2026)
• Świętokrzyski Park Narodowy – billetter og regler (sjekket september 2026)
• Województwo Lubuskie – enoturystyka (sjekket september 2026)
• UNESCO – Gdynia Modernist City Centre (sjekket september 2026)
• MSWiA – forbudssonen ved grensen mot Belarus, Dz.U. 2026 poz. 1129 (sjekket september 2026)
• GIS – skogflåttencefalitt i Polen (sjekket september 2026)