Smogen i Polen er et vinterproblem, og det er størst i sør. Det europeiske miljøbyrået EEA beskriver Sør-Polen som et av de mest forurensede områdene i EU, med svevestøv (PM10 og PM2,5) og benzo(a)pyren over EU-normene i fyringssesongen, og peker på kull i gamle fyrkjeler i husholdningene som hovedkilden. Fra mai til september har byferien ikke denne ulempen. Om vinteren kan du sjekke lufta time for time i den gratis appen og på kartet til den polske miljømyndigheten GIOŚ.
For de fleste friske turister betyr en smogdag grå luft og lukt av kullrøyk. For den som har luftveis- eller hjertesykdom, er gravid eller reiser med små barn, er det mer relevant, og det er også GIOŚ sin egen vurdering. Vi gir ikke medisinske råd; har du en sykdom som påvirkes av luftforurensning, snakk med legen før du reiser.
Hvorfor Sør-Polen har vintersmog
Årsaken er enkel å forklare og vanskelig å fjerne. Mange hus i Polen varmes fortsatt opp med kull og ved i gamle kjeler og ovner. Når det er kaldt og vindstille, legger røyken seg over byene og dalene. EEA skriver at benzo(a)pyren, et stoff som særlig kommer fra fyring med fast brensel, er høyest i Øst-Europa, der kull og annet fast brensel fortsatt er vanlig til oppvarming. Polen rapporterte at 20 luftsoner lå over målverdien for benzo(a)pyren i 2023.
I fylket Małopolska, rundt Kraków, var befolkningen ifølge EEA utsatt for svært dårlig luft i vinterhalvåret gjennom et helt tiår. EEA nevner også at grenseverdien for nitrogendioksid overskrides i deler av Małopolska på grunn av biltrafikken, men det er fyringen som gir de verste vinterdagene.
Geografien gjør resten. Kraków ligger i Wisła-dalen, og fjellbyer som Zakopane ligger i daler der kald luft blir liggende. Industriområdet rundt Katowice i nabofylket Śląskie har samme type problem; se også Schlesien.
Kraków: fra landets verste til et forbud som virket
Kraków er byen der smogen ble en politisk sak. EEA forteller at store folkemengder demonstrerte mot den dårlige lufta i 2013, og at myndighetene i regionen da satte i gang arbeidet med tiltak. Byen vedtok en egen antismogresolusjon i 2016, og fra 1. september 2019 har det vært totalforbud mot å fyre med kull og ved i Kraków. Brudd kan meldes til bypolitiet på telefon 986.
Tiltaket kostet. Ifølge EEA ble 25 182 kull- og vedovner byttet ut med gass, fjernvarme, strøm, varmepumper eller olje i Kraków mellom 2012 og 2019, til en kostnad på rundt 76 millioner euro. Nivåene av svevestøv og benzo(a)pyren har falt tydelig, og i 2020 ble EUs årsgrense for PM10 bare overskredet på én målestasjon i hele Małopolska.
Men det er bare halve sannheten. Utenfor Kraków gikk utskiftingen tregere: EEA oppgir at 36 660 kjeler var byttet ut i resten av regionen ved utgangen av 2020, og at rundt 400 000 fortsatt skulle fjernes. Røyken fra nabokommunene stopper ikke ved bygrensen, og på kalde, stille dager kan det fortsatt ligge smog over byen. Mer om byen står i guiden til Kraków og Kraków og Lillepolen.
Kjører du bil til Kraków? Byen har hatt miljøsone (SCT) siden 1. januar 2026, og utenlandsregistrerte biler må registreres i systemet selv om de oppfyller kravene. Se kjøre bil fra Norge til Polen.
Når lufta er dårligst
Det er fyringssesongen som betyr noe, og det verste kommer på kalde dager uten vind. EEA beskriver problemet som et vinterfenomen. Det betyr at desember, med julemarkeder og skiferie, også er den måneden da smogen oftest treffer turister i sør. Se julemarkeder i Polen og skiferie i Polen.
Om sommeren er det andre stoffer som teller. GIOŚ skriver at det i vår- og sommerhalvåret som regel er ozon som avgjør luftkvaliteten, mens det i høst- og vinterhalvåret er svevestøv. Ozonvarsler om sommeren er noe annet enn vintersmogen. Oversikten over årstidene står i når bør du reise til Polen.
Slik leser du den polske luftkvalitetsindeksen
GIOŚ regner ut en indeks for hver målestasjon, basert på målinger hver time av svevestøv (PM10 og PM2,5), ozon, nitrogendioksid og svoveldioksid. Stasjonen får den verste verdien av de enkelte stoffene. Indeksen har seks trinn, og GIOŚ beskriver hvert trinn slik (vår oversettelse og forkortelse):
| Trinn | Hva GIOŚ skriver |
|---|---|
| Bardzo dobry (svært god) | Ingen fare for helsen, ingen begrensninger på aktivitet ute. |
| Dobry (god) | Ingen eller lav risiko, ingen begrensninger. |
| Umiarkowany (moderat) | Akseptabel, men kan være en fare i særlige tilfeller: for syke, eldre, gravide og små barn. |
| Dostateczny (tilstrekkelig) | En fare for helsen, særlig for de samme gruppene. Vurder å begrense eller korte ned aktivitet ute, særlig hard eller langvarig anstrengelse. |
| Zły (dårlig) | De sårbare gruppene bør unngå å være ute. Andre bør holde fysisk aktivitet ute på et minimum. |
| Bardzo zły (svært dårlig) | De sårbare gruppene bør ubetinget unngå å være ute. Andre bør begrense tiden ute til det nødvendige, og all fysisk aktivitet ute frarådes. |
Et eksempel på grensene: en timeverdi for PM10 på 50 mikrogram per kubikkmeter gir fortsatt «god», mens 50,1 gir «moderat». Viser en stasjon grått, måles ikke det stoffet som avgjør luftkvaliteten i fylket akkurat da, og da regnes det ingen indeks for den stasjonen.
Morgenmålingen gjelder ikke hele dagen. Du ser «god» på en stasjon i sentrum om morgenen og legger opp til en lang gåtur, men indeksen er basert på siste times måling og kan endre seg i løpet av dagen. På kalde, vindstille ettermiddager og kvelder med mye fyring kan tallene stige. Sjekk igjen før du går ut, og se på prognosen, ikke bare nåtallet.
Varslene: 100 og 150 for svevestøv
Ved siden av indeksen har Polen to terskler for svevestøv (PM10) målt som døgnmiddel, oppgitt av GIOŚ:
- Informasjonsnivå: 100 µg/m³. Over dette er det en fare for helsen til sårbare grupper ved kortvarig eksponering, og befolkningen skal informeres straks.
- Alarmnivå: 150 µg/m³. Selv en kortvarig overskridelse kan være en fare for helsen til alle.
Til sammenligning er EUs grenseverdi for PM10 50 µg/m³ som døgnmiddel, og den får ikke overskrides mer enn 35 ganger i året. GIOŚ har et eget varselkart (Ostrzeżenia) som viser hvor informasjons- eller alarmnivået er overskredet de siste 24 timene. Er kartet tomt, har det ikke vært noen overskridelser i perioden.
Appene og kartene du kan bruke
Den offisielle kilden er GIOŚ, Główny Inspektorat Ochrony Środowiska, altså den polske hovedinspeksjonen for miljøvern. Den har to verktøy som fungerer fint for en turist uten polskkunnskaper:
- Kartet på powietrze.gios.gov.pl. Viser alle stasjonene med fargekode for indeksen. Siden kan settes til engelsk. Her finner du også varselkartet og prognosekart.
- Appen «Jakość powietrza w Polsce». GIOŚ sin gratis app for Android og iOS. Slår du på posisjon, viser den data fra nærmeste målestasjon, og du kan legge stasjoner til som favoritter. Appen har også prognosekart for svevestøv og nitrogendioksid, om vinteren svoveldioksid og om sommeren ozon. Prognosene lages av det statlige miljøinstituttet IOŚ-PIB og oppdateres daglig.
Det europeiske miljøbyrået har i tillegg sin egen europeiske luftkvalitetsindeks på airindex.eea.europa.eu, som bruker en felles skala for alle EU-land. Den er nyttig hvis du vil sammenligne med hjemme, men den polske indeksen og den europeiske er ikke den samme skalaen, så ikke bland fargene.
Det finnes også kommersielle sensornettverk og apper. Hold deg helst til de offentlige kildene over. Et lite norsk poeng: GIOŚ-portalen ble bygd ut i et prosjekt som skulle styrke luftkvalitetsovervåkingen i Polen «basert på norske erfaringer», finansiert gjennom EØS-midlene for 2009–2014.
Hva smogen betyr for turen
Reiser du til Kraków, Zakopane eller Katowice mellom desember og februar, er det lurt å planlegge med noen innendørs alternativer: museer, saltgruven i Wieliczka og kjellerbarer i gamlebyen. Da er det mindre å tape på en dag med «dårlig» eller «svært dårlig» på indeksen. EEA-analysene handler om sør. For nordkysten med Gdańsk og Sopot kan du bruke kartet til GIOŚ, som dekker hele landet.
GIOŚ nevner syke, eldre, gravide og små barn som de mest utsatte gruppene. Reiser du med barn om vinteren, se også Polen med barn. Bruker du faste medisiner for luftveiene, står reglene for å ta dem med i reise til Polen med medisiner, og om du trenger lege på reisen, se helsetrygdkort og lege i Polen.
Vanlige spørsmål
Når er smogen verst i Polen?
I fyringssesongen om vinteren, særlig på kalde og vindstille dager. Det europeiske miljøbyrået EEA beskriver luftforurensningen i Sør-Polen som et vinterfenomen, med kull i gamle fyrkjeler som hovedkilde. Fra mai til september er det sjelden et problem for turister.
Er lufta i Kraków fortsatt dårlig?
Den er bedre enn før, men ikke alltid god om vinteren. Kraków har hatt forbud mot fyring med kull og ved siden 1. september 2019, og ifølge EEA har nivåene falt tydelig. Røyk fra nabokommunene kan likevel bli liggende i dalen på kalde, stille dager.
Hvilken app viser luftkvaliteten i Polen?
Den offisielle appen heter «Jakość powietrza w Polsce» og er laget av miljømyndigheten GIOŚ. Den er gratis for Android og iOS, viser målinger fra nærmeste stasjon og har prognosekart. Det samme finnes på powietrze.gios.gov.pl, som kan settes til engelsk.
Hva betyr alarmnivå for smog i Polen?
Alarmnivået for svevestøv (PM10) er 150 mikrogram per kubikkmeter som døgnmiddel. GIOŚ definerer det som et nivå der selv en kortvarig overskridelse kan være en fare for helsen. Informasjonsnivået, der sårbare grupper skal varsles, ligger på 100.
Kilder
- EEA – Anti-smog measures in the Małopolska region of Poland (sjekket september 2026)
- EEA – Air quality status report 2025: benzo(a)pyrene (sjekket september 2026)
- GIOŚ – Informacje zdrowotne, indeks jakości powietrza (sjekket september 2026)
- GIOŚ – poziom informowania og poziom alarmowy (sjekket september 2026)
- GIOŚ – poziomy dopuszczalne (grenseverdier) (sjekket september 2026)
- GIOŚ – Ostrzeżenia (varselkart) (sjekket september 2026)
- GIOŚ – appen «Jakość powietrza w Polsce» (sjekket september 2026)
- Kraków kommune – totalforbud mot fyring med kull og ved (sjekket september 2026)
- EEA – European Air Quality Index (sjekket september 2026)