Med ti polske ord kommer du langt: dzień dobry (god dag), dziękuję (takk), proszę (vær så snill, vær så god), przepraszam (unnskyld), tak og nie (ja og nei), og tallene. Ordlisten under har 175 ord og uttrykk ordnet etter situasjon, med uttale skrevet slik en nordmann leser den.
Polsk ser vanskelig ut på papiret, men staves langt mer regelmessig enn engelsk. Lærer du de ti–femten lydreglene i tabellen lenger ned, kan du lese et gatenavn eller et skilt på stasjonen høyt og bli forstått. Søkefeltet finner både polske og norske ord, med eller uten polske tegn.
Ordlisten etter tema
Uttalen står i tredje kolonne. Store bokstaver viser hvilken stavelse som har trykket, og det er nesten alltid den nest siste. Der polsk har ulik form for mann og kvinne, står begge, skilt med skråstrek.
Hilsener og høflighet
| Polsk | Norsk | Uttale |
|---|---|---|
| Dzień dobry | God dag, hei (høflig, brukes hele dagen) | djenj DÅ-bry |
| Dobry wieczór | God kveld | DÅ-bry VJE-tsjor |
| Cześć | Hei, ha det (blant venner) | tsjesjtsj |
| Do widzenia | Ha det (høflig) | då vi-DZE-nja |
| Dobranoc | God natt | då-BRA-nåts |
| Tak | Ja | tak |
| Nie | Nei, ikke | nje |
| Proszę | Vær så snill; vær så god | PRÅ-sje |
| Dziękuję | Takk | djeng-KO-je |
| Dziękuję bardzo | Tusen takk | djeng-KO-je BAR-dzå |
| Przepraszam | Unnskyld | psje-PRA-sjam |
| Nie ma za co | Ingen årsak | nje ma ZA tså |
| Smacznego | Vel bekomme (sies før maten) | smatsj-NE-gå |
| Na zdrowie | Skål; prosit | na ZDRÅ-vje |
| Pan / pani | De (til en mann / en kvinne), herr / fru | pan / PA-ni |
Samtale og spørsmål
| Polsk | Norsk | Uttale |
|---|---|---|
| Jak się masz? | Hvordan har du det? (uformelt) | jak sje masj |
| Dobrze, dziękuję | Bra, takk | DÅB-zje, djeng-KO-je |
| Nie rozumiem | Jeg forstår ikke | nje rå-ZO-mjem |
| Nie wiem | Jeg vet ikke | nje vjem |
| Czy mówi pan / pani po angielsku? | Snakker De engelsk? (til mann / kvinne) | tsjy MO-vi pan / PA-ni på an-GJEL-sko |
| Nie mówię po polsku | Jeg snakker ikke polsk | nje MO-vje på PÅL-sko |
| Proszę mówić wolniej | Vennligst snakk saktere | PRÅ-sje MO-vitsj VÅL-njej |
| Jestem z Norwegii | Jeg er fra Norge | JES-tem z når-VE-gji |
| Mam na imię … | Jeg heter … | mam na I-mje |
| Przepraszam, gdzie jest …? | Unnskyld, hvor er …? | psje-PRA-sjam, gdje jest |
| Ile to kosztuje? | Hva koster det? | I-le tå kåsj-TO-je |
| Czy może mi pan / pani pomóc? | Kan De hjelpe meg? (til mann / kvinne) | tsjy MÅ-zje mi pan / PA-ni PÅ-mots |
Tall
| Polsk | Norsk | Uttale |
|---|---|---|
| jeden | 1 | JE-den |
| dwa | 2 | dva |
| trzy | 3 | tsjy |
| cztery | 4 | TSJTE-ry |
| pięć | 5 | pjentsj |
| sześć | 6 | sjesjtsj |
| siedem | 7 | SJE-dem |
| osiem | 8 | Å-sjem |
| dziewięć | 9 | DJE-vjentsj |
| dziesięć | 10 | DJE-sjentsj |
| dwadzieścia | 20 | dva-DJESJ-tsja |
| pięćdziesiąt | 50 | pjenj-DJE-sjånt |
| sto | 100 | stå |
| tysiąc | 1 000 | TY-sjånts |
På restauranten
| Polsk | Norsk | Uttale |
|---|---|---|
| Poproszę menu | Kan jeg få menyen? | på-PRÅ-sje ME-no |
| Stolik dla dwóch osób | Bord for to personer | STÅ-lik dla dvokh Å-sop |
| Poproszę … | Jeg vil gjerne ha … | på-PRÅ-sje |
| Rachunek, proszę | Regningen, takk | ra-KHO-nek, PRÅ-sje |
| Czy mogę zapłacić kartą? | Kan jeg betale med kort? | tsjy MÅ-ge za-PWA-tsjitsj KAR-tång |
| Gotówka | Kontanter | gå-TOF-ka |
| Napiwek | Tips, driks | na-PI-vek |
| Woda niegazowana | Vann uten kullsyre | VÅ-da nje-ga-zå-VA-na |
| Woda gazowana | Vann med kullsyre | VÅ-da ga-zå-VA-na |
| Piwo | Øl | PI-vå |
| Wino czerwone / białe | Rødvin / hvitvin | VI-nå tsjer-VÅ-ne / BJA-we |
| Kawa | Kaffe | KA-va |
| Herbata | Te | kher-BA-ta |
| Sok | Juice | såk |
| Śniadanie | Frokost | sjnja-DA-nje |
| Obiad | Middag, dagens hovedmåltid | Å-bjat |
| Kolacja | Kveldsmat | kå-LA-tsja |
| Czy to jest ostre? | Er det sterkt krydret? | tsjy tå jest ÅST-re |
| Jestem wegetarianinem / wegetarianką | Jeg er vegetarianer (sagt av mann / kvinne) | JES-tem ve-ge-tar-ja-NI-nem / ve-ge-tar-JAN-kång |
| Bez glutenu | Uten gluten | bez glo-TE-no |
| Mam alergię na orzechy | Jeg er allergisk mot nøtter | mam a-LER-gje na å-ZJE-khy |
| Na wynos | Til å ta med | na VY-nås |
| Na miejscu | Spise her | na MJEJS-tso |
Mat og polske retter
| Polsk | Norsk | Uttale |
|---|---|---|
| Zupa | Suppe | ZO-pa |
| Chleb | Brød | khlep |
| Ser | Ost | ser |
| Mięso | Kjøtt | MJEN-så |
| Kurczak | Kylling | KOR-tsjak |
| Wieprzowina | Svinekjøtt | vjep-sjå-VI-na |
| Wołowina | Storfekjøtt | vå-wå-VI-na |
| Ryba | Fisk | RY-ba |
| Ziemniaki | Poteter | zjem-NJA-ki |
| Warzywa | Grønnsaker | va-ZJY-va |
| Masło | Smør | MAS-wå |
| Mleko | Melk | MLE-kå |
| Jajko | Egg | JAJ-kå |
| Cukier | Sukker | TSO-kjer |
| Sól | Salt | sol |
| Pierogi | Fylte deigknyter, kokte eller stekte | pje-RÅ-gi |
| Żurek | Syrlig suppe på surdeig av rug, ofte med pølse og egg | ZJO-rek |
| Bigos | Gryte med surkål og kjøtt | BI-gås |
| Barszcz | Rødbetsuppe | barsjtsj |
| Gołąbki | Kålruletter | gå-WÅMP-ki |
| Kotlet schabowy | Panert svinekotelett | KÅT-let skha-BÅ-vy |
| Placki ziemniaczane | Potetpannekaker | PLATS-ki zjem-nja-TSJA-ne |
| Oscypek | Røkt ost fra Tatra, laget mest av sauemelk | ås-TSY-pek |
| Zapiekanka | Halv baguette gratinert med ost og sopp | za-pje-KAN-ka |
| Rosół | Klar kjøttsuppe, ofte med nudler | RÅ-sow |
Transport og veibeskrivelse
| Polsk | Norsk | Uttale |
|---|---|---|
| Dworzec kolejowy | Jernbanestasjon | DVÅ-zjets kå-le-JÅ-vy |
| Dworzec autobusowy | Busstasjon | DVÅ-zjets aw-tå-bo-SÅ-vy |
| Pociąg | Tog | PÅ-tsjånk |
| Autobus | Buss | aw-TÅ-bos |
| Tramwaj | Trikk | TRAM-vaj |
| Lotnisko | Flyplass | låt-NIS-kå |
| Taksówka | Taxi | tak-SOF-ka |
| Bilet | Billett | BI-let |
| Bilet normalny / ulgowy | Fullpris / rabattert billett | BI-let når-MAL-ny / ol-GÅ-vy |
| W jedną stronę | Én vei | v JED-nång STRÅ-ne |
| Tam i z powrotem | Tur-retur | tam i s påv-RÅ-tem |
| Peron | Plattform | PE-rån |
| Tor | Spor | tår |
| Odjazdy | Avganger | åd-JAZ-dy |
| Przyjazdy | Ankomster | psjy-JAZ-dy |
| Przystanek | Holdeplass | psjy-STA-nek |
| Kasa biletowa | Billettluke | KA-sa bi-le-TÅ-va |
| Kasownik | Automat der du stempler billetten | ka-SÅV-nik |
| Opóźnienie | Forsinkelse | å-pozj-NJE-nje |
| Wejście | Inngang | VEJSJ-tsje |
| Wyjście | Utgang | VYJSJ-tsje |
| W lewo | Til venstre | v LE-vå |
| W prawo | Til høyre | f PRA-vå |
| Prosto | Rett fram | PRÅS-tå |
| Daleko / blisko | Langt unna / nær | da-LE-kå / BLIS-kå |
| Ulica (ul.) | Gate | o-LI-tsa |
| Plac (pl.) | Plass | plats |
| Rynek | Torget, særlig i gamlebyen | RY-nek |
| Stacja benzynowa | Bensinstasjon | STA-tsja ben-zy-NÅ-va |
| Parking | Parkering | PAR-king |
Butikk, penger og skilt
| Polsk | Norsk | Uttale |
|---|---|---|
| Otwarte | Åpent | åt-FAR-te |
| Zamknięte | Stengt | zam-KNJEN-te |
| Nieczynne | Ute av drift, stengt | nje-TSJYN-ne |
| Godziny otwarcia | Åpningstider | gå-DJI-ny åt-FAR-tsja |
| Sklep | Butikk | sklep |
| Piekarnia | Bakeri | pje-KAR-nja |
| Apteka | Apotek | ap-TE-ka |
| Poczta | Postkontor | PÅTSJ-ta |
| Kantor | Vekslingskontor | KAN-tår |
| Bankomat | Minibank | ban-KÅ-mat |
| Złoty / grosz | Złoty / grosz (1 zł = 100 groszy) | ZWÅ-ty / gråsj |
| Kasa | Kasse | KA-sa |
| Paragon | Kvittering | pa-RA-gån |
| Torba | Pose | TÅR-ba |
| Drogo / tanio | Dyrt / billig | DRÅ-gå / TA-njå |
| Promocja | Tilbud | prå-MÅ-tsja |
| Toaleta | Toalett | tå-a-LE-ta |
| Damska / męska | Dame / herre | DAM-ska / MENS-ka |
Overnatting
| Polsk | Norsk | Uttale |
|---|---|---|
| Mam rezerwację | Jeg har en reservasjon | mam re-zer-VA-tsje |
| Pokój | Rom | PÅ-koj |
| Klucz | Nøkkel | klotsj |
| Ręcznik | Håndkle | RENTSJ-nik |
| Czy śniadanie jest wliczone w cenę? | Er frokosten inkludert i prisen? | tsjy sjnja-DA-nje jest vli-TSJÅ-ne f TSE-ne |
| Jakie jest hasło do wi-fi? | Hva er passordet til wifi? | JA-kje jest KHAS-wå då VI-fi |
| Zameldowanie | Innsjekking | za-mel-då-VA-nje |
| Wymeldowanie | Utsjekking | vy-mel-då-VA-nje |
Helse og nødsituasjoner
| Polsk | Norsk | Uttale |
|---|---|---|
| Pomocy | Hjelp | på-MÅ-tsy |
| Proszę wezwać karetkę | Ring etter ambulanse | PRÅ-sje VEZ-vatsj ka-RET-ke |
| Numer alarmowy 112 | Nødnummer 112 | NO-mer a-lar-MÅ-vy |
| Policja | Politi | på-LI-tsja |
| Lekarz | Lege | LE-kasj |
| Szpital | Sykehus | SJPI-tal |
| SOR | Akuttmottak på sykehus | sår |
| Apteka całodobowa | Døgnåpent apotek | ap-TE-ka tsa-wå-då-BÅ-va |
| Boli mnie głowa | Jeg har vondt i hodet | BÅ-li mnje GWÅ-va |
| Boli mnie brzuch | Jeg har vondt i magen | BÅ-li mnje bzjokh |
| Boli mnie ząb | Jeg har tannverk | BÅ-li mnje zåmp |
| Zgubiłem / zgubiłam paszport | Jeg har mistet passet (sagt av mann / kvinne) | zgo-BI-wem / zgo-BI-wam PASJ-pårt |
| Ukradziono mi portfel | Lommeboka mi er stjålet | o-kra-DJÅ-nå mi PÅRT-fel |
| Uwaga | Obs, pass på | o-VA-ga |
| Wstęp wzbroniony | Adgang forbudt | fstemp vzbrå-NJÅ-ny |
| Zakaz palenia | Røyking forbudt | ZA-kas pa-LE-nja |
Tid og ukedager
| Polsk | Norsk | Uttale |
|---|---|---|
| Dzisiaj | I dag | DJI-sjaj |
| Jutro | I morgen | JOT-rå |
| Wczoraj | I går | FTSJÅ-raj |
| Rano | Om morgenen | RA-nå |
| Wieczorem | Om kvelden | vje-TSJÅ-rem |
| Która jest godzina? | Hvor mye er klokka? | KTO-ra jest gå-DJI-na |
| Poniedziałek | Mandag | på-nje-DJA-wek |
| Wtorek | Tirsdag | FTÅ-rek |
| Środa | Onsdag | SJRÅ-da |
| Czwartek | Torsdag | TSJFAR-tek |
| Piątek | Fredag | PJÅN-tek |
| Sobota | Lørdag | så-BÅ-ta |
| Niedziela | Søndag | nje-DJE-la |
| Święto | Helligdag | SJFJEN-tå |
Slik leser du uttalen
Uttalehjelpen er skrevet med norske bokstaver, men med to avtaler du må kjenne: o i uttalen betyr o-lyden i «bok», og å betyr å-lyden i «hånd». Polsk o uttales nemlig som norsk å, mens polsk u og ó uttales som norsk o. w i uttalen er engelsk w, slik polsk ł uttales. kh er lyden i tysk «Bach».
| Polsk skrift | Uttales omtrent som | Eksempel |
|---|---|---|
| w | v | Warszawa, woda |
| ł | engelsk w | złoty, Łódź |
| sz | sj | grosz, szpital |
| cz | tsj | cześć, czwartek |
| rz og ż | zj, en stemt sj som i fransk «journal» | żurek, rzeka |
| ś og si | en mykere sj | środa, siedem |
| ć og ci | en mykere tsj | pięć, ciepło |
| dź og dzi | dj | dziękuję, dzisiaj |
| ch og h | kh, som i tysk «Bach» | chleb, herbata |
| c | ts | cukier, plac |
| o | å | dobry, sok |
| u og ó | o, som i «bok» | zupa, Kraków |
| y | en mørk i, mellom norsk i og e | ryba, trzy |
| ą | nasal å, ofte som «ong» eller «om» | gołąbki, tysiąc |
| ę | nasal e, som «eng»; i slutten av et ord nesten bare e | mięso, proszę |
To regler gjør resten. Trykket ligger på nest siste stavelse: Warszawa blir «var-SJA-va», ikke «VAR-sja-va». Og en stemt konsonant i slutten av et ord blir ustemt: chleb uttales «khlep», og Kraków «KRA-kof». Det forklarer hvorfor bynavnet høres annerledes ut i munnen på en polakk enn på en nordmann.
Høflighet, du og De
Polsk skiller tydeligere mellom du og De enn norsk. Til fremmede, i butikken og på hotellet sier man pan til en mann og pani til en kvinne, og verbet står i tredje person: Czy mówi pan po angielsku? betyr ordrett «Snakker herren engelsk?». Det høres stivt ut på norsk, men er helt vanlig. Cześć og du-formen er for venner, jevnaldrende og barn.
Si dzień dobry når du går inn i en liten butikk, et apotek eller en restaurant, og do widzenia når du går. Proszę er det mest nyttige enkeltordet: det betyr «vær så snill» når du ber om noe, «vær så god» når du gir noe, og «ja?» når du tar telefonen. Przepraszam brukes både for å be om unnskyldning og for å komme forbi noen på trikken.
Noen uttrykk har egne former for mann og kvinne, fordi polske verb i fortid bøyes etter kjønn. En mann sier zgubiłem (jeg har mistet), en kvinne zgubiłam. Bruker du feil form, blir du forstått likevel.
Tall og priser
Pris står ofte som «12,99 zł», med komma som desimaltegn, akkurat som hos oss. Ordet for valutaen bøyes etter tallet: 1 złoty, 2–4 złote, 5 og mer złotych. Hundredelen heter grosz, i flertall groszy. Regn om med valutakalkulatoren, og les om kort, kontanter og vekslingskontorer i valuta i Polen.
Skiltene du møter først
På stasjoner og flyplasser står det meste også på engelsk, men ikke alltid på mindre stasjoner og holdeplasser. Odjazdy er avganger og przyjazdy ankomster. En billett på trikk og buss må ofte stemples i en kasownik når du går på, med mindre du har kjøpt den i en app. Mer om billetter og tog står i tog i Polen og buss i Polen.
Butikkskilt som otwarte og zamknięte ser du overalt, og nieczynne betyr at noe er stengt eller ute av drift. De fleste butikker er stengt på søndager, se søndagsstengt i Polen. Toalettdører er ofte merket med en sirkel for kvinner og en trekant for menn, i stedet for bokstaver.
På restauranten kommer du langt med poproszę og navnet på retten. Rettene i listen er forklart nærmere i polsk mat og pierogi, og om det er vanlig å gi napiwek, står i driks i Polen. Blir du syk, er apteka det første ordet du trenger. Se apotek i Polen og helsetrygdkort og lege. Nødnummeret er 112.
Vanlige spørsmål
Hvordan sier man takk på polsk?
Dziękuję, uttalt omtrent «djeng-KO-je». Vil du si tusen takk, legg til bardzo: dziękuję bardzo. Svaret du får tilbake, er ofte proszę eller nie ma za co.
Klarer man seg med engelsk i Polen?
I byene, på hotell og på de fleste restauranter, ja, særlig blant yngre. På landet, på mindre stasjoner og hos eldre er engelsk mindre vanlig. Da hjelper noen polske ord, og et dzień dobry gjør mottakelsen vennligere uansett.
Hvorfor uttales Kraków «Krakof»?
Fordi polsk ó uttales som norsk o, altså u-lyden, og fordi en w i slutten av et ord blir ustemt og høres ut som f. Trykket ligger på nest siste stavelse, så det blir «KRA-kof».
Kilder
- Wikisłownik – polsk Wiktionary, kontroll av stavemåte og bøyningsformer (sjekket september 2026)
- Słownik języka polskiego PWN – polsk rettskrivningsordbok (sjekket september 2026)
- Polish Tourism Organisation – praktisk informasjon (sjekket september 2026)
