Tre polske ord bruger du hver eneste dag på rejsen: dzień dobry (goddag), dziękuję (tak) og proszę (vær så venlig, værsgo). Ordlisten her har 175 ord og udtryk sorteret efter situation, og udtalen er skrevet, så en dansker kan læse den højt uden at kende polsk.
Polsk ser tungt ud med alle konsonanterne, men stavemåden er langt mere regelret end dansk. Kan du en håndfuld lydregler, kan du udtale et gadenavn eller en togstation, så en polak forstår dig. Søgefeltet finder både polske og danske ord, og du behøver ikke skrive de polske bogstaver.
Ordlisten emne for emne
Udtalen står i tredje kolonne. Stavelsen med tryk er skrevet med store bogstaver, og på polsk er det næsten altid den næstsidste. Hvor ordet har forskellig form, alt efter om det er en mand eller en kvinde, der taler, står begge former med skråstreg imellem.
Hilsner og høflighed
| Polsk | Dansk | Udtale |
|---|---|---|
| Dzień dobry | Goddag, hej (høfligt, hele dagen) | djenj DÅ-bry |
| Dobry wieczór | Godaften | DÅ-bry VJE-tsjur |
| Cześć | Hej, hej hej (blandt venner) | tsjesjtsj |
| Do widzenia | Farvel (høfligt) | då vi-DZE-nja |
| Dobranoc | Godnat | då-BRA-nåts |
| Tak | Ja | tak |
| Nie | Nej, ikke | nje |
| Proszę | Vær så venlig; værsgo | PRÅ-sje |
| Dziękuję | Tak | djeng-KU-je |
| Dziękuję bardzo | Mange tak | djeng-KU-je BAR-dzå |
| Przepraszam | Undskyld | psje-PRA-sjam |
| Nie ma za co | Selv tak | nje ma ZA tså |
| Smacznego | Velbekomme (siges før maden) | smatsj-NE-gå |
| Na zdrowie | Skål; prosit | na ZDRÅ-vje |
| Pan / pani | De (til en mand / en kvinde), hr. / fru | pan / PA-ni |
Samtale og spørgsmål
| Polsk | Dansk | Udtale |
|---|---|---|
| Jak się masz? | Hvordan har du det? (uformelt) | jak sje masj |
| Dobrze, dziękuję | Godt, tak | DÅB-zje, djeng-KU-je |
| Nie rozumiem | Jeg forstår ikke | nje rå-ZU-mjem |
| Nie wiem | Det ved jeg ikke | nje vjem |
| Czy mówi pan / pani po angielsku? | Taler De engelsk? (til mand / kvinde) | tsjy MU-vi pan / PA-ni på an-GJEL-sku |
| Nie mówię po polsku | Jeg taler ikke polsk | nje MU-vje på PÅL-sku |
| Proszę mówić wolniej | Tal venligst langsommere | PRÅ-sje MU-vitsj VÅL-njej |
| Jestem z Danii | Jeg er fra Danmark | JES-tem z DA-nji |
| Mam na imię … | Jeg hedder … | mam na I-mje |
| Przepraszam, gdzie jest …? | Undskyld, hvor er …? | psje-PRA-sjam, gdje jest |
| Ile to kosztuje? | Hvad koster det? | I-le tå kåsj-TU-je |
| Czy może mi pan / pani pomóc? | Kan De hjælpe mig? (til mand / kvinde) | tsjy MÅ-zje mi pan / PA-ni PÅ-muts |
Tal
| Polsk | Dansk | Udtale |
|---|---|---|
| jeden | 1 | JE-den |
| dwa | 2 | dva |
| trzy | 3 | tsjy |
| cztery | 4 | TSJTE-ry |
| pięć | 5 | pjentsj |
| sześć | 6 | sjesjtsj |
| siedem | 7 | SJE-dem |
| osiem | 8 | Å-sjem |
| dziewięć | 9 | DJE-vjentsj |
| dziesięć | 10 | DJE-sjentsj |
| dwadzieścia | 20 | dva-DJESJ-tsja |
| pięćdziesiąt | 50 | pjenj-DJE-sjånt |
| sto | 100 | stå |
| tysiąc | 1.000 | TY-sjånts |
På restauranten
| Polsk | Dansk | Udtale |
|---|---|---|
| Poproszę menu | Må jeg bede om menukortet? | på-PRÅ-sje ME-nu |
| Stolik dla dwóch osób | Et bord til to | STÅ-lik dla dvukh Å-sup |
| Poproszę … | Jeg vil gerne have … | på-PRÅ-sje |
| Rachunek, proszę | Regningen, tak | ra-KHU-nek, PRÅ-sje |
| Czy mogę zapłacić kartą? | Kan jeg betale med kort? | tsjy MÅ-ge za-PWA-tsjitsj KAR-tång |
| Gotówka | Kontanter | gå-TUF-ka |
| Napiwek | Drikkepenge | na-PI-vek |
| Woda niegazowana | Vand uden brus | VÅ-da nje-ga-zå-VA-na |
| Woda gazowana | Vand med brus | VÅ-da ga-zå-VA-na |
| Piwo | Øl | PI-vå |
| Wino czerwone / białe | Rødvin / hvidvin | VI-nå tsjer-VÅ-ne / BJA-we |
| Kawa | Kaffe | KA-va |
| Herbata | Te | kher-BA-ta |
| Sok | Juice | såk |
| Śniadanie | Morgenmad | sjnja-DA-nje |
| Obiad | Middag, dagens hovedmåltid | Å-bjat |
| Kolacja | Aftensmad | kå-LA-tsja |
| Czy to jest ostre? | Er det stærkt krydret? | tsjy tå jest ÅST-re |
| Jestem wegetarianinem / wegetarianką | Jeg er vegetar (sagt af mand / kvinde) | JES-tem ve-ge-tar-ja-NI-nem / ve-ge-tar-JAN-kång |
| Bez glutenu | Uden gluten | bez glu-TE-nu |
| Mam alergię na orzechy | Jeg er allergisk over for nødder | mam a-LER-gje na å-ZJE-khy |
| Na wynos | Til at tage med | na VY-nås |
| Na miejscu | Spise her | na MJEJS-tsu |
Mad og polske retter
| Polsk | Dansk | Udtale |
|---|---|---|
| Zupa | Suppe | ZU-pa |
| Chleb | Brød | khlep |
| Ser | Ost | ser |
| Mięso | Kød | MJEN-så |
| Kurczak | Kylling | KUR-tsjak |
| Wieprzowina | Svinekød | vjep-sjå-VI-na |
| Wołowina | Oksekød | vå-wå-VI-na |
| Ryba | Fisk | RY-ba |
| Ziemniaki | Kartofler | zjem-NJA-ki |
| Warzywa | Grøntsager | va-ZJY-va |
| Masło | Smør | MAS-wå |
| Mleko | Mælk | MLE-kå |
| Jajko | Æg | JAJ-kå |
| Cukier | Sukker | TSU-kjer |
| Sól | Salt | sul |
| Pierogi | Fyldte dejlommer, kogte eller stegte | pje-RÅ-gi |
| Żurek | Syrlig suppe på surdej af rug, ofte med pølse og æg | ZJU-rek |
| Bigos | Gryderet af surkål og kød | BI-gås |
| Barszcz | Rødbedesuppe | barsjtsj |
| Gołąbki | Kålruller | gå-WÅMP-ki |
| Kotlet schabowy | Paneret svinekotelet | KÅT-let skha-BÅ-vy |
| Placki ziemniaczane | Kartoffelpandekager | PLATS-ki zjem-nja-TSJA-ne |
| Oscypek | Røget ost fra Tatra, lavet mest af fåremælk | ås-TSY-pek |
| Zapiekanka | Halv baguette gratineret med ost og svampe | za-pje-KAN-ka |
| Rosół | Klar kødsuppe, ofte med nudler | RÅ-suw |
Transport og vejvisning
| Polsk | Dansk | Udtale |
|---|---|---|
| Dworzec kolejowy | Banegård | DVÅ-zjets kå-le-JÅ-vy |
| Dworzec autobusowy | Busstation | DVÅ-zjets aw-tå-bu-SÅ-vy |
| Pociąg | Tog | PÅ-tsjånk |
| Autobus | Bus | aw-TÅ-bus |
| Tramwaj | Sporvogn | TRAM-vaj |
| Lotnisko | Lufthavn | låt-NIS-kå |
| Taksówka | Taxa | tak-SUF-ka |
| Bilet | Billet | BI-let |
| Bilet normalny / ulgowy | Fuld pris / rabatbillet | BI-let når-MAL-ny / ul-GÅ-vy |
| W jedną stronę | Enkeltbillet, én vej | v JED-nång STRÅ-ne |
| Tam i z powrotem | Tur-retur | tam i s påv-RÅ-tem |
| Peron | Perron | PE-rån |
| Tor | Spor | tår |
| Odjazdy | Afgange | åd-JAZ-dy |
| Przyjazdy | Ankomster | psjy-JAZ-dy |
| Przystanek | Stoppested | psjy-STA-nek |
| Kasa biletowa | Billetsalg | KA-sa bi-le-TÅ-va |
| Kasownik | Automat, hvor du stempler billetten | ka-SÅV-nik |
| Opóźnienie | Forsinkelse | å-puzj-NJE-nje |
| Wejście | Indgang | VEJSJ-tsje |
| Wyjście | Udgang | VYJSJ-tsje |
| W lewo | Til venstre | v LE-vå |
| W prawo | Til højre | f PRA-vå |
| Prosto | Ligeud | PRÅS-tå |
| Daleko / blisko | Langt væk / tæt på | da-LE-kå / BLIS-kå |
| Ulica (ul.) | Gade | u-LI-tsa |
| Plac (pl.) | Plads | plats |
| Rynek | Torvet i den gamle bydel | RY-nek |
| Stacja benzynowa | Tankstation | STA-tsja ben-zy-NÅ-va |
| Parking | Parkering | PAR-king |
Butik, penge og skilte
| Polsk | Dansk | Udtale |
|---|---|---|
| Otwarte | Åben | åt-FAR-te |
| Zamknięte | Lukket | zam-KNJEN-te |
| Nieczynne | Ude af drift, lukket | nje-TSJYN-ne |
| Godziny otwarcia | Åbningstider | gå-DJI-ny åt-FAR-tsja |
| Sklep | Butik | sklep |
| Piekarnia | Bager | pje-KAR-nja |
| Apteka | Apotek | ap-TE-ka |
| Poczta | Posthus | PÅTSJ-ta |
| Kantor | Vekselkontor | KAN-tår |
| Bankomat | Hæveautomat | ban-KÅ-mat |
| Złoty / grosz | Złoty / grosz (1 zł = 100 groszy) | ZWÅ-ty / gråsj |
| Kasa | Kasse | KA-sa |
| Paragon | Kvittering, bon | pa-RA-gån |
| Torba | Pose | TÅR-ba |
| Drogo / tanio | Dyrt / billigt | DRÅ-gå / TA-njå |
| Promocja | Tilbud | prå-MÅ-tsja |
| Toaleta | Toilet | tå-a-LE-ta |
| Damska / męska | Damer / herrer | DAM-ska / MENS-ka |
Overnatning
| Polsk | Dansk | Udtale |
|---|---|---|
| Mam rezerwację | Jeg har en reservation | mam re-zer-VA-tsje |
| Pokój | Værelse | PÅ-kuj |
| Klucz | Nøgle | klutsj |
| Ręcznik | Håndklæde | RENTSJ-nik |
| Czy śniadanie jest wliczone w cenę? | Er morgenmaden inkluderet i prisen? | tsjy sjnja-DA-nje jest vli-TSJÅ-ne f TSE-ne |
| Jakie jest hasło do wi-fi? | Hvad er koden til wi-fi? | JA-kje jest KHAS-wå då VI-fi |
| Zameldowanie | Indtjekning | za-mel-då-VA-nje |
| Wymeldowanie | Udtjekning | vy-mel-då-VA-nje |
Sundhed og nødsituationer
| Polsk | Dansk | Udtale |
|---|---|---|
| Pomocy | Hjælp | på-MÅ-tsy |
| Proszę wezwać karetkę | Ring efter en ambulance | PRÅ-sje VEZ-vatsj ka-RET-ke |
| Numer alarmowy 112 | Alarmnummer 112 | NU-mer a-lar-MÅ-vy |
| Policja | Politi | på-LI-tsja |
| Lekarz | Læge | LE-kasj |
| Szpital | Hospital | SJPI-tal |
| SOR | Akutmodtagelse | sår |
| Apteka całodobowa | Døgnåbent apotek | ap-TE-ka tsa-wå-då-BÅ-va |
| Boli mnie głowa | Jeg har ondt i hovedet | BÅ-li mnje GWÅ-va |
| Boli mnie brzuch | Jeg har ondt i maven | BÅ-li mnje bzjukh |
| Boli mnie ząb | Jeg har tandpine | BÅ-li mnje zåmp |
| Zgubiłem / zgubiłam paszport | Jeg har mistet mit pas (sagt af mand / kvinde) | zgu-BI-wem / zgu-BI-wam PASJ-pårt |
| Ukradziono mi portfel | Min pung er blevet stjålet | u-kra-DJÅ-nå mi PÅRT-fel |
| Uwaga | Pas på, advarsel | u-VA-ga |
| Wstęp wzbroniony | Adgang forbudt | fstemp vzbrå-NJÅ-ny |
| Zakaz palenia | Rygning forbudt | ZA-kas pa-LE-nja |
Tid og ugedage
| Polsk | Dansk | Udtale |
|---|---|---|
| Dzisiaj | I dag | DJI-sjaj |
| Jutro | I morgen | JUT-rå |
| Wczoraj | I går | FTSJÅ-raj |
| Rano | Om morgenen | RA-nå |
| Wieczorem | Om aftenen | vje-TSJÅ-rem |
| Która jest godzina? | Hvad er klokken? | KTU-ra jest gå-DJI-na |
| Poniedziałek | Mandag | på-nje-DJA-wek |
| Wtorek | Tirsdag | FTÅ-rek |
| Środa | Onsdag | SJRÅ-da |
| Czwartek | Torsdag | TSJFAR-tek |
| Piątek | Fredag | PJÅN-tek |
| Sobota | Lørdag | så-BÅ-ta |
| Niedziela | Søndag | nje-DJE-la |
| Święto | Helligdag | SJFJEN-tå |
Sådan læser du udtalen
Udtalehjælpen er skrevet med danske bogstaver: u er u-lyden i «hus», og å er å-lyden i «båd». Polsk o lyder nemlig som dansk å, mens polsk u og ó lyder som dansk u. w i udtalen er engelsk w, sådan som polsk ł udtales, og kh er lyden i tysk «Bach».
Dansk har faktisk et par af de polske lyde i forvejen. Polsk ś ligger tæt på sj-lyden i «sjov», og polsk cz svarer omtrent til tj-lyden i «tjek». Polsk sz er en lidt hårdere sj, med tungen længere tilbage. I udtalekolonnen er begge dele skrevet «sj».
| Polsk stavning | Lyder omtrent som | Eksempel |
|---|---|---|
| w | v | Warszawa, wino |
| ł | engelsk w | złoty, Łódź |
| ś, si | sj som i «sjov» | środa, siedem |
| sz | en hårdere sj | grosz, szpital |
| cz | tj som i «tjek» | cześć, czwartek |
| ć, ci | en blødere tj | pięć, ciepło |
| rz, ż | stemt sj, som j i fransk «journal» | żurek, rzeka |
| dź, dzi | dj, blødt | dziękuję, dzisiaj |
| ch, h | kh, som i tysk «Bach» | chleb, herbata |
| c | ts | cukier, plac |
| o | å | dobry, woda |
| u, ó | u som i «hus» | zupa, Kraków |
| y | en mørk i, mellem i og e | ryba, trzy |
| ą | nasalt å, tit som «ong» eller «om» | gołąbki, tysiąc |
| ę | nasalt e, som «eng»; sidst i ordet oftest bare e | mięso, proszę |
Husk også, at trykket ligger på næstsidste stavelse, så hovedstaden hedder «var-SJA-va». Og stemte konsonanter bliver ustemte sidst i ordet: chleb udtales «khlep», og Kraków «KRA-kuf». Det er grunden til, at byens navn lyder anderledes i en polaks mund.
Pan, pani og høflig tone
Hvor dansk for længst har droppet De, bruger polsk stadig en høflig tiltaleform hver dag. Over for fremmede, i butikker og på hotellet siger man pan til en mand og pani til en kvinde og sætter verbet i tredje person. Czy mówi pan po angielsku? betyder ordret «Taler herren engelsk?». Det virker formelt, men det er helt almindeligt. Cześć og du-formen er til venner, jævnaldrende og børn.
Et dzień dobry, når du træder ind i en lille butik, og et do widzenia, når du går, er god skik. Ordet proszę skifter betydning efter situationen: vær så venlig, når du beder om noget, værsgo, når du rækker noget frem, og nærmest «ja?», når nogen tager telefonen. Udsagnsord i datid bøjes efter køn, så en mand siger zgubiłem (jeg har mistet) og en kvinde zgubiłam. Bruger du den forkerte form, bliver du forstået alligevel.
Priser, skilte og offentlig transport
Prisen står typisk som «12,99 zł» med decimalkomma, som i Danmark. Navnet på valutaen bøjes efter tallet: 1 złoty, 2–4 złote, 5 og derover złotych. En hundrededel hedder grosz. Omregn i valutaberegneren, og læs om kort og kontanter i valuta og betaling i Polen.
På stationen betyder odjazdy afgange og przyjazdy ankomster. Billetter til sporvogn og bus skal tit stemples i en kasownik, når du stiger på, medmindre du har købt dem i en app. Se tog og bus i Polen for billetter og ruter.
Otwarte og zamknięte står på næsten hver butiksdør, og nieczynne betyder lukket eller ude af drift. Mange butikker holder lukket om søndagen, se søndagslukket i Polen. Toiletdøre er ofte mærket med en cirkel for damer og en trekant for herrer i stedet for bogstaver.
På restauranten kommer du langt med poproszę og navnet på retten. Retterne i listen er beskrevet nærmere i polsk mad, og om napiwek kan du læse i drikkepenge i Polen. Bliver du syg, er apteka det første ord, du får brug for, og har du medicin med hjemmefra, så se rejs til Polen med medicin. Alarmnummeret er 112. Skal du til Kraków, har guiden til Kraków de praktiske oplysninger.
Ofte stillede spørgsmål
Hvad hedder tak på polsk?
Dziękuję, som udtales omtrent «djeng-KU-je». Mange tak hedder dziękuję bardzo. Svaret er ofte proszę eller nie ma za co, som svarer til selv tak.
Kan man klare sig på engelsk i Polen?
I byerne, på hoteller og på de fleste restauranter går det fint, især med yngre. På landet, på mindre stationer og med ældre er engelsk mindre udbredt. Her hjælper et par polske ord, og et dzień dobry giver en venligere modtagelse alle steder.
Hvorfor udtales Kraków som «Krakuf»?
Fordi polsk ó lyder som dansk u, og fordi et w sidst i ordet bliver ustemt og lyder som f. Trykket ligger på næstsidste stavelse, så det bliver «KRA-kuf».
Kilder
- Wikisłownik – polsk Wiktionary, kontrol af stavemåde og bøjningsformer (tjekket september 2026)
- Słownik języka polskiego PWN – polsk ordbog (tjekket september 2026)
- Polish Tourism Organisation – praktisk information (tjekket september 2026)
