Polske gadeskilte med navnene Jana Kilińskiego og Jana Kozietulskiego mod blå himmel
Beregnere og opslag

Polsk ordliste for turister

Dzień dobry - de vigtigste ord at kunne på rejsen.

Tre polske ord bruger du hver eneste dag på rejsen: dzień dobry (goddag), dziękuję (tak) og proszę (vær så venlig, værsgo). Ordlisten her har 175 ord og udtryk sorteret efter situation, og udtalen er skrevet, så en dansker kan læse den højt uden at kende polsk.

Polsk ser tungt ud med alle konsonanterne, men stavemåden er langt mere regelret end dansk. Kan du en håndfuld lydregler, kan du udtale et gadenavn eller en togstation, så en polak forstår dig. Søgefeltet finder både polske og danske ord, og du behøver ikke skrive de polske bogstaver.

Ordlisten emne for emne

Udtalen står i tredje kolonne. Stavelsen med tryk er skrevet med store bogstaver, og på polsk er det næsten altid den næstsidste. Hvor ordet har forskellig form, alt efter om det er en mand eller en kvinde, der taler, står begge former med skråstreg imellem.

Hilsner og høflighed

PolskDanskUdtale
Dzień dobryGoddag, hej (høfligt, hele dagen)djenj DÅ-bry
Dobry wieczórGodaftenDÅ-bry VJE-tsjur
CześćHej, hej hej (blandt venner)tsjesjtsj
Do widzeniaFarvel (høfligt)då vi-DZE-nja
DobranocGodnatdå-BRA-nåts
TakJatak
NieNej, ikkenje
ProszęVær så venlig; værsgoPRÅ-sje
DziękujęTakdjeng-KU-je
Dziękuję bardzoMange takdjeng-KU-je BAR-dzå
PrzepraszamUndskyldpsje-PRA-sjam
Nie ma za coSelv taknje ma ZA tså
SmacznegoVelbekomme (siges før maden)smatsj-NE-gå
Na zdrowieSkål; prositna ZDRÅ-vje
Pan / paniDe (til en mand / en kvinde), hr. / frupan / PA-ni

Samtale og spørgsmål

PolskDanskUdtale
Jak się masz?Hvordan har du det? (uformelt)jak sje masj
Dobrze, dziękujęGodt, takDÅB-zje, djeng-KU-je
Nie rozumiemJeg forstår ikkenje rå-ZU-mjem
Nie wiemDet ved jeg ikkenje vjem
Czy mówi pan / pani po angielsku?Taler De engelsk? (til mand / kvinde)tsjy MU-vi pan / PA-ni på an-GJEL-sku
Nie mówię po polskuJeg taler ikke polsknje MU-vje på PÅL-sku
Proszę mówić wolniejTal venligst langsommerePRÅ-sje MU-vitsj VÅL-njej
Jestem z DaniiJeg er fra DanmarkJES-tem z DA-nji
Mam na imię …Jeg hedder …mam na I-mje
Przepraszam, gdzie jest …?Undskyld, hvor er …?psje-PRA-sjam, gdje jest
Ile to kosztuje?Hvad koster det?I-le tå kåsj-TU-je
Czy może mi pan / pani pomóc?Kan De hjælpe mig? (til mand / kvinde)tsjy MÅ-zje mi pan / PA-ni PÅ-muts

Tal

PolskDanskUdtale
jeden1JE-den
dwa2dva
trzy3tsjy
cztery4TSJTE-ry
pięć5pjentsj
sześć6sjesjtsj
siedem7SJE-dem
osiem8Å-sjem
dziewięć9DJE-vjentsj
dziesięć10DJE-sjentsj
dwadzieścia20dva-DJESJ-tsja
pięćdziesiąt50pjenj-DJE-sjånt
sto100stå
tysiąc1.000TY-sjånts

På restauranten

PolskDanskUdtale
Poproszę menuMå jeg bede om menukortet?på-PRÅ-sje ME-nu
Stolik dla dwóch osóbEt bord til toSTÅ-lik dla dvukh Å-sup
Poproszę …Jeg vil gerne have …på-PRÅ-sje
Rachunek, proszęRegningen, takra-KHU-nek, PRÅ-sje
Czy mogę zapłacić kartą?Kan jeg betale med kort?tsjy MÅ-ge za-PWA-tsjitsj KAR-tång
GotówkaKontantergå-TUF-ka
NapiwekDrikkepengena-PI-vek
Woda niegazowanaVand uden brusVÅ-da nje-ga-zå-VA-na
Woda gazowanaVand med brusVÅ-da ga-zå-VA-na
PiwoØlPI-vå
Wino czerwone / białeRødvin / hvidvinVI-nå tsjer-VÅ-ne / BJA-we
KawaKaffeKA-va
HerbataTekher-BA-ta
SokJuicesåk
ŚniadanieMorgenmadsjnja-DA-nje
ObiadMiddag, dagens hovedmåltidÅ-bjat
KolacjaAftensmadkå-LA-tsja
Czy to jest ostre?Er det stærkt krydret?tsjy tå jest ÅST-re
Jestem wegetarianinem / wegetariankąJeg er vegetar (sagt af mand / kvinde)JES-tem ve-ge-tar-ja-NI-nem / ve-ge-tar-JAN-kång
Bez glutenuUden glutenbez glu-TE-nu
Mam alergię na orzechyJeg er allergisk over for nøddermam a-LER-gje na å-ZJE-khy
Na wynosTil at tage medna VY-nås
Na miejscuSpise herna MJEJS-tsu

Mad og polske retter

PolskDanskUdtale
ZupaSuppeZU-pa
ChlebBrødkhlep
SerOstser
MięsoKødMJEN-så
KurczakKyllingKUR-tsjak
WieprzowinaSvinekødvjep-sjå-VI-na
WołowinaOksekødvå-wå-VI-na
RybaFiskRY-ba
ZiemniakiKartoflerzjem-NJA-ki
WarzywaGrøntsagerva-ZJY-va
MasłoSmørMAS-wå
MlekoMælkMLE-kå
JajkoÆgJAJ-kå
CukierSukkerTSU-kjer
SólSaltsul
PierogiFyldte dejlommer, kogte eller stegtepje-RÅ-gi
ŻurekSyrlig suppe på surdej af rug, ofte med pølse og ægZJU-rek
BigosGryderet af surkål og kødBI-gås
BarszczRødbedesuppebarsjtsj
GołąbkiKålrullergå-WÅMP-ki
Kotlet schabowyPaneret svinekoteletKÅT-let skha-BÅ-vy
Placki ziemniaczaneKartoffelpandekagerPLATS-ki zjem-nja-TSJA-ne
OscypekRøget ost fra Tatra, lavet mest af fåremælkås-TSY-pek
ZapiekankaHalv baguette gratineret med ost og svampeza-pje-KAN-ka
RosółKlar kødsuppe, ofte med nudlerRÅ-suw

Transport og vejvisning

PolskDanskUdtale
Dworzec kolejowyBanegårdDVÅ-zjets kå-le-JÅ-vy
Dworzec autobusowyBusstationDVÅ-zjets aw-tå-bu-SÅ-vy
PociągTogPÅ-tsjånk
AutobusBusaw-TÅ-bus
TramwajSporvognTRAM-vaj
LotniskoLufthavnlåt-NIS-kå
TaksówkaTaxatak-SUF-ka
BiletBilletBI-let
Bilet normalny / ulgowyFuld pris / rabatbilletBI-let når-MAL-ny / ul-GÅ-vy
W jedną stronęEnkeltbillet, én vejv JED-nång STRÅ-ne
Tam i z powrotemTur-returtam i s påv-RÅ-tem
PeronPerronPE-rån
TorSportår
OdjazdyAfgangeåd-JAZ-dy
PrzyjazdyAnkomsterpsjy-JAZ-dy
PrzystanekStoppestedpsjy-STA-nek
Kasa biletowaBilletsalgKA-sa bi-le-TÅ-va
KasownikAutomat, hvor du stempler billettenka-SÅV-nik
OpóźnienieForsinkelseå-puzj-NJE-nje
WejścieIndgangVEJSJ-tsje
WyjścieUdgangVYJSJ-tsje
W lewoTil venstrev LE-vå
W prawoTil højref PRA-vå
ProstoLigeudPRÅS-tå
Daleko / bliskoLangt væk / tæt påda-LE-kå / BLIS-kå
Ulica (ul.)Gadeu-LI-tsa
Plac (pl.)Pladsplats
RynekTorvet i den gamle bydelRY-nek
Stacja benzynowaTankstationSTA-tsja ben-zy-NÅ-va
ParkingParkeringPAR-king

Butik, penge og skilte

PolskDanskUdtale
OtwarteÅbenåt-FAR-te
ZamknięteLukketzam-KNJEN-te
NieczynneUde af drift, lukketnje-TSJYN-ne
Godziny otwarciaÅbningstidergå-DJI-ny åt-FAR-tsja
SklepButiksklep
PiekarniaBagerpje-KAR-nja
AptekaApotekap-TE-ka
PocztaPosthusPÅTSJ-ta
KantorVekselkontorKAN-tår
BankomatHæveautomatban-KÅ-mat
Złoty / groszZłoty / grosz (1 zł = 100 groszy)ZWÅ-ty / gråsj
KasaKasseKA-sa
ParagonKvittering, bonpa-RA-gån
TorbaPoseTÅR-ba
Drogo / tanioDyrt / billigtDRÅ-gå / TA-njå
PromocjaTilbudprå-MÅ-tsja
ToaletaToilettå-a-LE-ta
Damska / męskaDamer / herrerDAM-ska / MENS-ka

Overnatning

PolskDanskUdtale
Mam rezerwacjęJeg har en reservationmam re-zer-VA-tsje
PokójVærelsePÅ-kuj
KluczNøgleklutsj
RęcznikHåndklædeRENTSJ-nik
Czy śniadanie jest wliczone w cenę?Er morgenmaden inkluderet i prisen?tsjy sjnja-DA-nje jest vli-TSJÅ-ne f TSE-ne
Jakie jest hasło do wi-fi?Hvad er koden til wi-fi?JA-kje jest KHAS-wå då VI-fi
ZameldowanieIndtjekningza-mel-då-VA-nje
WymeldowanieUdtjekningvy-mel-då-VA-nje

Sundhed og nødsituationer

PolskDanskUdtale
PomocyHjælppå-MÅ-tsy
Proszę wezwać karetkęRing efter en ambulancePRÅ-sje VEZ-vatsj ka-RET-ke
Numer alarmowy 112Alarmnummer 112NU-mer a-lar-MÅ-vy
PolicjaPolitipå-LI-tsja
LekarzLægeLE-kasj
SzpitalHospitalSJPI-tal
SORAkutmodtagelsesår
Apteka całodobowaDøgnåbent apotekap-TE-ka tsa-wå-då-BÅ-va
Boli mnie głowaJeg har ondt i hovedetBÅ-li mnje GWÅ-va
Boli mnie brzuchJeg har ondt i mavenBÅ-li mnje bzjukh
Boli mnie ząbJeg har tandpineBÅ-li mnje zåmp
Zgubiłem / zgubiłam paszportJeg har mistet mit pas (sagt af mand / kvinde)zgu-BI-wem / zgu-BI-wam PASJ-pårt
Ukradziono mi portfelMin pung er blevet stjåletu-kra-DJÅ-nå mi PÅRT-fel
UwagaPas på, advarselu-VA-ga
Wstęp wzbronionyAdgang forbudtfstemp vzbrå-NJÅ-ny
Zakaz paleniaRygning forbudtZA-kas pa-LE-nja

Tid og ugedage

PolskDanskUdtale
DzisiajI dagDJI-sjaj
JutroI morgenJUT-rå
WczorajI gårFTSJÅ-raj
RanoOm morgenenRA-nå
WieczoremOm aftenenvje-TSJÅ-rem
Która jest godzina?Hvad er klokken?KTU-ra jest gå-DJI-na
PoniedziałekMandagpå-nje-DJA-wek
WtorekTirsdagFTÅ-rek
ŚrodaOnsdagSJRÅ-da
CzwartekTorsdagTSJFAR-tek
PiątekFredagPJÅN-tek
SobotaLørdagså-BÅ-ta
NiedzielaSøndagnje-DJE-la
ŚwiętoHelligdagSJFJEN-tå

Sådan læser du udtalen

Udtalehjælpen er skrevet med danske bogstaver: u er u-lyden i «hus», og å er å-lyden i «båd». Polsk o lyder nemlig som dansk å, mens polsk u og ó lyder som dansk u. w i udtalen er engelsk w, sådan som polsk ł udtales, og kh er lyden i tysk «Bach».

Dansk har faktisk et par af de polske lyde i forvejen. Polsk ś ligger tæt på sj-lyden i «sjov», og polsk cz svarer omtrent til tj-lyden i «tjek». Polsk sz er en lidt hårdere sj, med tungen længere tilbage. I udtalekolonnen er begge dele skrevet «sj».

Polsk stavningLyder omtrent somEksempel
wvWarszawa, wino
łengelsk wzłoty, Łódź
ś, sisj som i «sjov»środa, siedem
szen hårdere sjgrosz, szpital
cztj som i «tjek»cześć, czwartek
ć, cien blødere tjpięć, ciepło
rz, żstemt sj, som j i fransk «journal»żurek, rzeka
dź, dzidj, blødtdziękuję, dzisiaj
ch, hkh, som i tysk «Bach»chleb, herbata
ctscukier, plac
oådobry, woda
u, óu som i «hus»zupa, Kraków
yen mørk i, mellem i og eryba, trzy
ąnasalt å, tit som «ong» eller «om»gołąbki, tysiąc
ęnasalt e, som «eng»; sidst i ordet oftest bare emięso, proszę

Husk også, at trykket ligger på næstsidste stavelse, så hovedstaden hedder «var-SJA-va». Og stemte konsonanter bliver ustemte sidst i ordet: chleb udtales «khlep», og Kraków «KRA-kuf». Det er grunden til, at byens navn lyder anderledes i en polaks mund.

Pan, pani og høflig tone

Hvor dansk for længst har droppet De, bruger polsk stadig en høflig tiltaleform hver dag. Over for fremmede, i butikker og på hotellet siger man pan til en mand og pani til en kvinde og sætter verbet i tredje person. Czy mówi pan po angielsku? betyder ordret «Taler herren engelsk?». Det virker formelt, men det er helt almindeligt. Cześć og du-formen er til venner, jævnaldrende og børn.

Et dzień dobry, når du træder ind i en lille butik, og et do widzenia, når du går, er god skik. Ordet proszę skifter betydning efter situationen: vær så venlig, når du beder om noget, værsgo, når du rækker noget frem, og nærmest «ja?», når nogen tager telefonen. Udsagnsord i datid bøjes efter køn, så en mand siger zgubiłem (jeg har mistet) og en kvinde zgubiłam. Bruger du den forkerte form, bliver du forstået alligevel.

Priser, skilte og offentlig transport

Prisen står typisk som «12,99 zł» med decimalkomma, som i Danmark. Navnet på valutaen bøjes efter tallet: 1 złoty, 2–4 złote, 5 og derover złotych. En hundrededel hedder grosz. Omregn i valutaberegneren, og læs om kort og kontanter i valuta og betaling i Polen.

På stationen betyder odjazdy afgange og przyjazdy ankomster. Billetter til sporvogn og bus skal tit stemples i en kasownik, når du stiger på, medmindre du har købt dem i en app. Se tog og bus i Polen for billetter og ruter.

Otwarte og zamknięte står på næsten hver butiksdør, og nieczynne betyder lukket eller ude af drift. Mange butikker holder lukket om søndagen, se søndagslukket i Polen. Toiletdøre er ofte mærket med en cirkel for damer og en trekant for herrer i stedet for bogstaver.

På restauranten kommer du langt med poproszę og navnet på retten. Retterne i listen er beskrevet nærmere i polsk mad, og om napiwek kan du læse i drikkepenge i Polen. Bliver du syg, er apteka det første ord, du får brug for, og har du medicin med hjemmefra, så se rejs til Polen med medicin. Alarmnummeret er 112. Skal du til Kraków, har guiden til Kraków de praktiske oplysninger.

Ofte stillede spørgsmål

Hvad hedder tak på polsk?

Dziękuję, som udtales omtrent «djeng-KU-je». Mange tak hedder dziękuję bardzo. Svaret er ofte proszę eller nie ma za co, som svarer til selv tak.

Kan man klare sig på engelsk i Polen?

I byerne, på hoteller og på de fleste restauranter går det fint, især med yngre. På landet, på mindre stationer og med ældre er engelsk mindre udbredt. Her hjælper et par polske ord, og et dzień dobry giver en venligere modtagelse alle steder.

Hvorfor udtales Kraków som «Krakuf»?

Fordi polsk ó lyder som dansk u, og fordi et w sidst i ordet bliver ustemt og lyder som f. Trykket ligger på næstsidste stavelse, så det bliver «KRA-kuf».

Kilder