Polens historie begynner tradisjonelt i 966, da fyrst Mieszko I lot seg døpe. Deretter fulgte et kongedømme med Kraków som hovedstad, en union med Litauen som i perioder var den sterkeste makten i østlige Sentral-Europa, og så tre delinger som slettet landet fra kartet i 1795. Polen ble selvstendig igjen i 1918, ble okkupert i 1939, havnet i østblokken etter 1945 og ble et fritt land etter valget i juni 1989. Siden 2004 er Polen medlem av EU.
Det er ikke nødvendig å kunne alt dette for å reise i Polen, men det hjelper. Mye av det du ser, er bygget, ødelagt eller bygget opp igjen i én av disse periodene: katedralen i Gniezno, Wawel i Kraków, gamlebyen i Warszawa som ble gjenreist etter 1945, verftet i Gdańsk. Her er hovedlinjene, med lenker til stedene der du kan se dem. Framstillingen følger i hovedsak Store norske leksikon.
Tusen år på ett minutt
| År | Hva skjedde |
|---|---|
| 966 | Mieszko I døpes; regnes som statens start |
| 1025 | Bolesław I «den tapre» krones til konge |
| 1038–1596 | Kraków er hovedstad |
| 1364 | Universitetet i Kraków grunnlegges |
| 1386 | Personalunion med Litauen (Jagiełło) |
| 1410 | Den tyske orden slås ved Grunwald |
| 1569 | Lublin-unionen: Polen-Litauen blir realunion |
| 3. mai 1791 | Ny grunnlov vedtas i Warszawa |
| 1772, 1793, 1795 | De tre delingene; Polen forsvinner som stat |
| 1830 og 1863 | Opprør mot russisk styre, begge slått ned |
| 11. november 1918 | Selvstendighet |
| 1. september 1939 | Tysk angrep; 17. september rykker Sovjetunionen inn |
| 1944 | Oppstanden i Warszawa |
| 1945 | Grensene flyttes vestover |
| 1980 | Streikene i Gdańsk; Solidaritet dannes |
| 13. desember 1981 | Unntakstilstand |
| 4. juni 1989 | Første delvis frie valg |
| 1999 og 2004 | Medlem av NATO og EU |
Piastene: et rike blir til ved Warta
Slaviske folk slo seg sannsynligvis ned i området på 600- og 700-tallet, og de første statsdannelsene kom på 800-tallet. Den mest varige ble til blant polanerne, «slettefolket», rundt elva Warta i det som i dag er Storpolen. Den første fyrsten som trer tydelig fram i kildene, er Mieszko I fra rundt 960. Han hørte til Piast-dynastiet, oppkalt etter en mytisk stamfar.
I 966 lot Mieszko seg døpe. Året regnes tradisjonelt som grunnleggelsen av Polen, og Gniezno var hovedstad fram til 1038. Rundt år 1000 fikk landet sin egen kirkeprovins, og i 1025 ble Bolesław I kronet til konge. Du kan stå i katedralen der de første kongene ble kronet: se Gniezno og Storpolen.
Så gikk det i oppløsning. Bolesław III delte riket mellom sønnene sine i 1138, og i nesten to hundre år var Polen splittet. Samtidig kom trusler utenfra: mongolene i 1241, og Den tyske orden, som tok kysten mot Østersjøen. Ordensborgen i Malbork er det mest synlige minnet om den perioden. Władysław I samlet landet igjen fram mot 1320, og sønnen Kasimir III «den store» reformerte rettsvesenet og grunnla universitetet i Kraków i 1364.
Polen-Litauen: fra Østersjøen til Svartehavet
I 1386 giftet den litauiske storfyrsten Jogaila seg med den unge dronningen Jadwiga og ble konge i Polen under navnet Władysław II Jagiełło. Unionen gjorde Polen-Litauen til den sterkeste makten i østlige Sentral-Europa på 1400- og tidlig 1500-tall. I 1410 ble Den tyske orden slått ved Grunwald, og ved freden i Toruń i 1466 fikk Polen tilbake kysten. En tid strakte riket seg fra Østersjøen til Svartehavet.
Dette er gullalderen du møter i Kraków: kongeslottet og katedralen på Wawel, der nesten alle polske konger ble kronet, og renessansebygningene rundt torget. I 1569 ble unionen gjort til en realunion i Lublin. Etter at Jagiełło-ætten døde ut i 1572, valgte adelen kongen. Resultatet var en adelsrepublikk med en valgt konge på toppen, og fra 1573 var alle trossamfunn likestilt. I 1596 ble hovedstaden flyttet fra Kraków til Warszawa.
Svekkelse, grunnlov og deling
1600-tallet ble tungt. Polen kriget med Sverige, Russland og Det osmanske riket. Den svenske invasjonen i 1655–1660 kalles i Polen «syndfloden», og landet tapte store områder i øst og nord. Innad svekket ordningen med liberum veto staten: hver adelsmann i riksdagen kunne stanse et vedtak. Det er herfra uttrykket «polsk riksdag» kommer.
Utover 1700-tallet fikk Russland stadig mer å si. I 1772 delte Russland, Preussen og Østerrike et første stykke av landet mellom seg. Adelen svarte med reformer, og 3. mai 1791 ble det vedtatt en grunnlov i Warszawa som var avansert for sin tid. Datoen er fortsatt nasjonaldag. Men reformene utløste en ny deling i 1793, et opprør ledet av Tadeusz Kościuszko ble slått ned, og ved den tredje delingen i 1795 hadde Polen sluttet å eksistere som stat.
123 år uten stat
I over hundre år var polakkene undersåtter av tre ulike riker, og det merkes fortsatt i arkitekturen: en by i det tidligere prøyssiske vest ser annerledes ut enn en by i det russiske øst eller det østerrikske sør. Napoleon opprettet et hertugdømme Warszawa i 1807, men etter Wienkongressen i 1815 ble det meste et kongerike under den russiske tsaren. Opprørene i 1830 og 1863 ble slått ned, og straffene var harde: henrettelser, deportasjoner til Sibir og russifisering av skolene.
Under østerriksk styre i Galicja hadde polakkene mer frihet, og Kraków ble et kultursentrum. I den prøyssiske delen, fra 1871 Tyskland, var det germanisering. Det er i denne perioden du må forstå Chopin og nasjonalromantikken; se Chopin i Polen.
Mellomkrigstiden: en ny stat med nye grenser
Da sentralmaktene kapitulerte i november 1918, ble Polen selvstendig. Józef Piłsudski ble statssjef, og 11. november er i dag uavhengighetsdag. Grensene ble ikke fastlagt før i 1921, etter kriger med nabolandene. Den største var krigen mot Sovjet-Russland, der den polske hæren i august 1920 slo Den røde armé ved Warszawa. Rundt en tredjedel av innbyggerne i den nye staten hadde ikke polsk bakgrunn: ukrainere, belarusere, tyskere og jøder.
I 1926 tok Piłsudski makten ved et kupp og styrte i praksis til sin død i 1935. Havnebyen Gdynia ble bygget i denne perioden, som Polens egen port mot havet.
1939–1945: okkupasjon og tilintetgjørelse
1. september 1939 angrep Tyskland, først ved Westerplatte utenfor Gdańsk. 17. september rykket Sovjetunionen inn fra øst, etter en hemmelig avtale om å dele landet. Under den tyske okkupasjonen ble tusenvis av politikere og intellektuelle skutt, og nesten alle de rundt tre millioner polske jødene ble drept. Sovjetunionen deporterte mellom én og to millioner mennesker østover og henrettet tusenvis av polske offiserer i Katyń i 1940.
Oppstanden i Warszawa i august 1944 ble slått ned, og byen ble deretter systematisk ødelagt. Stedene og museene som forklarer krigen, står i andre verdenskrig i Polen, og den jødiske historien i jødisk kulturarv i Polen.
«Polske dødsleire» er feil – og sårer. Leirene som Auschwitz-Birkenau ble bygget og drevet av Nazi-Tyskland på okkupert polsk jord. Uttrykket «polske leire» oppfattes i Polen som både uriktig og krenkende, også når det er ment geografisk. Si tyske leirer i det okkuperte Polen.
Etter krigen ble hele landet flyttet vestover. Polen fikk tyske områder øst for Oder og Neisse, blant annet Wrocław og Szczecin, og mistet områder i øst til Sovjetunionen. Flere millioner tyskere ble forvist, og plassen deres ble i stor grad tatt av polakker fra de avståtte østområdene. Derfor har byer som Wrocław og Szczecin en tysk bykjerne og en polsk befolkning som kom etter 1945.
Folkerepublikken: 1945–1989
Valget i 1947 var ikke fritt, og landet ble en kommunistisk folkerepublikk i østblokken. Motstanden kom i bølger: arbeideropprøret i Poznań i 1956, studentprotestene i 1968 og streikene ved verftet i Gdańsk i 1970, der rundt hundre mennesker ble drept. Valget av Karol Wojtyła til pave i 1978 og besøket hans i 1979 styrket kirken som motvekt til partiet.
I august 1980 streiket verftet i Gdańsk igjen, med Lech Wałęsa som leder. Avtalen som fulgte, tillot frie fagforeninger, og Solidaritet fikk raskt rundt ti millioner medlemmer. 13. desember 1981 innførte general Jaruzelski unntakstilstand, og ledelsen ble arrestert. Historien fortelles der den begynte, i Europeisk solidaritetssenter i Gdańsk. Vil du se hvordan regimet ville at byene skulle se ut, gå en tur i Nowa Huta i Kraków.
Etter 1989: NATO, EU og et land i vekst
Nye streiker i 1988 tvang fram forhandlinger. Valget 4. og 18. juni 1989 var det første i Øst-Europa etter krigen der velgerne fritt kunne gi uttrykk for sitt syn, og Solidaritet vant 99 av 100 plasser i det nye senatet. Tadeusz Mazowiecki ble den første ikke-kommunistiske statsministeren i østblokken siden 1940-årene, og Wałęsa ble president i 1990. Overgangen til markedsøkonomi var brå, med høy inflasjon og arbeidsledighet de første årene. De siste sovjetiske soldatene forlot landet i 1993.
Polen ble medlem av NATO i 1999 og av EU 1. mai 2004. Nyere polsk politikk er omstridt både i og utenfor landet. Den overlater vi til nyhetene.
Vil du se historien med egne øyne, kan du legge reisen etter periodene:
- Piastene: Gniezno og Poznań, som begge har katedraler fra rikets første tid.
- Gullalderen: Kraków med Wawel og gamlebyen; se Kraków.
- Delingene og gjenreisningen: Warszawa, der gamlebyen er bygget opp igjen etter 1945; se Warszawa.
- Krigen og kommunismen: Gdańsk, med Westerplatte, krigsmuseet og verftet.
Merk at både 3. mai og 11. november er offentlige fridager med stengte butikker; se helligdager i Polen.
Vanlige spørsmål
Når ble Polen grunnlagt?
Tradisjonelt regnes 966, da fyrst Mieszko I lot seg døpe, som statens start. Den første kongen, Bolesław I, ble kronet i 1025.
Hvorfor forsvant Polen fra kartet?
Russland, Preussen og Østerrike delte landet mellom seg i tre omganger, i 1772, 1793 og 1795. Etter den tredje delingen fantes det ingen polsk stat før i 1918.
Hvorfor feirer Polen 11. november?
11. november 1918 regnes som dagen Polen ble selvstendig igjen, da første verdenskrig tok slutt og Józef Piłsudski overtok som statssjef. Dagen er offentlig fridag.
Når ble Polen medlem av EU?
Polen ble medlem av EU 1. mai 2004, fem år etter at landet ble medlem av NATO i 1999.
Kilder
- Store norske leksikon – Polens historie (sjekket september 2026)
- Store norske leksikon – Polens historie etter 1989 (sjekket september 2026)
- Sejm – lov om fridager (3. mai og 11. november), Dz.U. 2020 poz. 1920 (sjekket september 2026)