Skal du smake de rettene som gjør Polen verdt en matreise, begynner du med en syrlig suppe, bestiller noe med twaróg (fersk kvarkost) og tar gatemat fra en bod, ikke fra en restaurant. De tjue rettene under er valgt fordi de er vanlige nok til at du faktisk finner dem, og særegne nok til at du ikke får dem hjemme. For hver rett står det hva du ser etter på menyen, når den er best og hvor i landet den hører hjemme.
Denne listen går rett på bestillingen. Vil du først forstå måltidsrytmen, hva en obiad er og hvordan polsk mat henger sammen, les guiden til polsk mat først. Her handler det om hva du skal peke på når kelneren står ved bordet, og hva du bør la ligge.
Supper du ikke finner i Norge
Polakkene regner suppen som en del av middagen, ikke som forrett, og den koster minst på menyen. Tre av dem er verdt en egen tur.
Żurek. Suppen er syrlig fordi den kokes på gjæret rugmel, og den skal smake surt, ikke bare røkt. En god żurek har kokt egg, biter av hvit pølse og gjerne potet. Serveres den i et uthult brød, betaler du for effekten, ikke for smaken. I Kraków og sør i landet møter du også barszcz biały, en hvit og syrlig slektning som mange steder lages med hvete i stedet for rug. Spør hvis menyen har begge.
Chłodnik. Kald, knallrosa suppe av rødbeter og rødbetblader, kefir eller kulturmelk, agurk, dill og et halvt egg. Den hører sommeren til, fra juni til august, og står som regel bare på menyen når det er varmt. Rosa mat skremmer mange nordmenn. Den bør ikke det.
Botwina (også botwinka) lages av unge rødbeter med blader. Den er en forsommersuppe og forsvinner fra menyene når rødbetene blir store. Ser du den, bestill den. Den gir et bedre inntrykk av polsk hjemmemat enn noen restaurant ved torget.
Hverdagssuppene – ogórkowa (syltet agurk), grzybowa (sopp), krupnik (byggryn) og kapuśniak (kål) – er beskrevet i polsk mat. Merk deg bare at krupnik er to ting: en kornsuppe på menyen i melkebaren og en honninglikør på baren.
Retter med twaróg – det som skiller polsk kjøkken fra naboene
Twaróg er en fersk, smuldrende kvarkost, og den er grunnen til at polsk hverdagsmat smaker annerledes enn tysk og tsjekkisk. Du finner den i pierogi, i pannekaker og i kaker.
- Kluski leniwe («late klosser») er små dumplings av twaróg, mel og egg, servert med smeltet smør og strøsukker eller med bærsaus. Det er barnemat og trøstemat på samme tid, og den billigste søte middagen du får.
- Naleśniki z serem er tynne pannekaker rullet rundt søtet twaróg, ofte stekt en gang til. Bestill med fruktsaus om sommeren.
- Sernik er polsk ostekake laget på twaróg, ikke på kremost. Den er tørrere, syrligere og mer kornete enn den amerikanske, og hver bydel har sin favorittkafé.
Selve pierogiene – med twaróg og potet, med kjøtt, med sopp og surkål eller med blåbær – har fått en egen artikkel: pierogi: Polens mest kjente rett forklart.
Potet og deig: de mettende middagene
Placek po zbójnicku («røverpannekake») er en stor potetpannekake brettet rundt gulasj, med rømme over. Retten er typisk for fjellområdene og karczmaene (rustikke vertshus), og den er mer enn nok til én person. Det er denne du bestiller etter en dag i Tatra, ikke før.
Kluski śląskie fra Schlesien er runde potetklosser med en grop i midten. Gropen skal holde på sausen, gjerne sjysaus eller soppsaus. De hører hjemme i sør og vest, men står også på menyene i Kraków og Warszawa. Reiser du til Katowice eller resten av Schlesien, er det her de er best.
Knedle ze śliwkami er potetdeigsklosser med en hel plomme inni, rullet i smørstekte brødsmuler og strødd med sukker og kanel. De er en sensommerrett, fra august til oktober, når plommene er modne.
Kasza gryczana, bokhveteryn, er tilbehøret nordmenn oftest overser. Den har en nøtteaktig, litt røkt smak og serveres til gryter og kjøttkaker. Be om den i stedet for potet minst én gang.
Kjøtt og gryter utover schabowy
Kotlet schabowy og bigos kjenner de fleste før de reiser. Disse er mindre kjent, men like vanlige på polske middagsbord:
- Kotlet mielony – en stor, flat og panert kjøttkake av svin, med potet og kokte grønnsaker. Enkelt og godt, og et av de billigste kjøttmåltidene i melkebarene.
- Zrazy – rulader av oksekjøtt eller kjøttdeig med fyll av sopp, sylteagurk eller bacon, servert i saus. Et godt valg om vinteren.
- Fasolka po bretońsku – hvite bønner i tomatsaus med pølse og bacon. Til tross for navnet («bretonske bønner») er den polsk hverdagsmat.
- Gulasz – polsk gulasj er mildere enn den ungarske og serveres ofte til potetpannekaker eller klosser.
- Kaszanka – blodpølse med bokhvete, stekt med løk. Den står oftere på grillen på markeder og festivaler enn på restaurantmenyer.
Det du kan hoppe over, er de store kjøttfatene for to på turistrestaurantene, der alt fra pølse til ribbe ligger på samme fjøl. De er laget for bilder, ikke for smak.
Småretter til brød og øl
På vertshus og bryggeripuber kommer det ofte noe på bordet før maten. Tre ting er verdt å bestille selv:
Smalec er smult med sprø fleskebiter og løk, smurt på grovbrød og spist med sylteagurk. Det høres tungt ut, og det er det. Til en halvliter er det likevel riktig.
Ogórki kiszone er melkesyregjærede agurker, ikke eddiksyltede. De er surere og saltere enn de norske, og de hører til både vodka og øl. Se mer om det i polsk vodka og øl i Polen.
Śledź, sild i olje med løk eller i rømme med eple, er vanlig i hele landet, men best nær kysten. Se Gdańsk.
Regionale spesialiteter med beskyttet navn
Det polske landbruksdepartementet fører en liste over polske matvarer som har fått beskyttet navn i EU. Det er en nyttig huskeliste for den som vil smake noe som bare finnes ett sted. Et utvalg du faktisk kommer over som turist:
- Oscypek (Tatra) – røkt ost av fåremelk. Den ekte lages bare i beitesesongen, og mye av det som selges i Zakopane er andre oster i samme form. Spør etter oscypek med merket for beskyttet opprinnelse. Bryndza podhalańska er en myk, salt fåreost fra samme område, og redykołka er en liten dekorert ost i samme familie. Se Zakopane.
- Obwarzanek krakowski (Kraków) – den kokte og bakte kringlen som selges fra boder på hvert gatehjørne. Kjøp den om morgenen, når den er fersk. Mer i spise i Kraków.
- Rogal świętomarciński (Poznań) – en stor halvmåne av butterdeig med fyll av hvit valmue og nøtter, spist særlig 11. november. Poznań har et eget museum for den. Se Poznań.
- Cebularz lubelski (Lublin) – et flatt hvetebrød toppet med løk og valmue. Billig og godt. Se Lublin.
- Kołocz śląski (Schlesien) – gjærkake med fyll av twaróg, valmue eller eple, og med smuldretopp.
- Kabanosy – tynne, tørre pølser. De er gode som niste på togturer.
To byretter står ikke på EU-listen, men er verdt omveien. I Szczecin er pasztecik szczeciński en frityrstekt gjærdeigsbolle med kjøtt eller sopp, spist sammen med en kopp rødbetsuppe. Byens turistportal viser til baren i al. Wojska Polskiego 46. Se Szczecin. I Toruń er det pepperkakene, pierniki, som gjelder – se Toruń.
Søtt: det du spiser på kafé
Kremówka er to lag butterdeig med tykk vaniljekrem imellom. Den kalles ofte kremówka papieska, pavekaken, fordi pave Johannes Paul II fortalte om kakene fra barndommen i Wadowice. Den er søt og enkel og smaker best fersk.
Pączki er fylte berlinerboller med rosesyltetøy, og de er beskrevet i polsk mat. Szarlotka er polsk eplekake, oftest servert varm med vaniljeis. Makowiec, rullekake med valmuefrø, finner du hele året, men den er en julekake.
Bestill kompot til maten. Det er en kokt, lett søtet saft av frukt og bær, servert kald. Den er billigere enn brus og smaker mer av Polen.
Når på året retten er best
Polsk mat følger årstidene tett. Reiser du i en bestemt måned, er dette det du bør se etter:
| Når | Se etter på menyen |
|---|---|
| Mai–juni | Botwina, unge poteter med dill, jordbær i pierogi og pannekaker |
| Juli–august | Chłodnik, pierogi med blåbær, kantareller (kurki) i saus |
| September–oktober | Soppretter, knedle med plommer, nye epler i szarlotka |
| November–februar | Bigos, żurek, zrazy, gryter med bokhvete, rogal i Poznań rundt 11. november |
| Før påske | Żurek og sild, fete torsdag med pączki |
Høsten er den beste tiden for en matreise. Om været i de ulike månedene, se når bør du reise til Polen.
Slik bestiller du uten å bomme
Menyer i storbyene har nesten alltid engelsk. I melkebarer og på landet er de ofte bare på polsk, og da hjelper noen ord: zupa (suppe), danie główne (hovedrett), z mięsem (med kjøtt), bez mięsa (uten kjøtt), ziemniaki (poteter), surówka (råkostsalat). Flere står i den polske ordlisten.
Porsjonene er store, og tilbehøret bestilles ofte for seg. Står det en vekt bak retten, som «250 g», er det porsjonen du betaler for. Det er vanlig på polske menyer, og UOKiK, det polske forbrukertilsynet, regner manglende mengdeangivelse som en feil fra serveringsstedets side.
Tre retter er for mye. Bestiller du tre retter fra listen over på samme restaurant, blir du ikke ferdig. En suppe og en hovedrett er et fullt polsk måltid. Hva det koster, står i restaurantpriser i Polen, og de billigste stedene å prøve rettene på er melkebarene. Spiser du vegetarisk eller glutenfritt, se glutenfritt og vegetar i Polen.
Vanlige spørsmål
Hvilken polsk rett bør jeg smake først?
Begynn med en żurek, den syrlige rugsuppen med egg og pølse. Den finnes på nesten alle menyer hele året, den er billig, og den smaker ikke som noe du får i Norge. Om sommeren er chłodnik et like godt førstevalg.
Hva er typisk polsk gatemat?
Obwarzanek i Kraków, zapiekanka (halv baguette med sopp og ost), grillet pølse og grillet oscypek er det du oftest finner. I Szczecin er pasztecik byens egen gatemat, og i Lublin er det cebularz.
Hva er oscypek, og er den ekte?
Oscypek er en røkt fåreost fra Tatra med beskyttet navn i EU. Den ekte lages bare i beitesesongen, så mye av det som selges langs gatene i Zakopane, er andre oster med samme form. Kjøp av selgere som viser merket for beskyttet opprinnelse.
Er polsk mat sterkt krydret?
Nei. Smaken kommer fra syrlig (gjæret rug, surkål, syltet agurk), røkt og salt, og fra dill, merian og pepper. Det finnes nesten ikke chili i tradisjonell polsk mat.
Kilder
- Ministerstwo Rolnictwa – polske produkter med beskyttet navn i EU (sjekket september 2026)
- Visit Szczecin – smaker fra Szczecin (sjekket september 2026)
- Rogalowe Muzeum Poznania (sjekket september 2026)
- UOKiK – Ile i za co? Gastronomia na widelcu (31.07.2026) (sjekket september 2026)