Polen har en lang tradisjon for kurbyer (uzdrowiska), og de mest kjente er Kołobrzeg ved Østersjøen, Ciechocinek med de store gradérverkene ved Toruń, Krynica-Zdrój med mineralvannet i Beskidene og Polanica-Zdrój i Kłodzko-landet. Et kurbyopphold får du ikke gjennom det polske helsevesenet som turist: den offentlige kuren krever henvisning fra en lege i den polske helsetrygden. Som nordmann betaler du selv, enten på et kurhotell med behandlinger eller i et av de mange termalbadene. I kurbyene betaler du også kurtaks per døgn, i 2026 høyst 6,67 zł (om lag 15 kroner, kurs september 2026).
Vi gir ingen medisinske råd: har du en sykdom du vil behandle, snakk med legen din før du bestiller.
Hva som gjør en by til kurby
I Polen er «kurby» en juridisk status, ikke et markedsføringsord. Ifølge helsedepartementet kan et område få status som uzdrowisko når det har forekomster av naturlige legende råstoffer, for eksempel mineralvann, saltlake eller torvslam, et klima med dokumentert legende virkning, og kuranstalter og utstyr for behandling. Har et område forutsetningene, men ikke anleggene, kan kommunen søke om en svakere status som kurbeskyttet område. Det er kommunen som søker, og departementet som avgjør.
For deg som besøkende betyr statusen to ting. Kurbyene har kurparker, drikkehaller for mineralvann og behandlingssteder med lang historie. Og de har lov til å kreve kurtaks.
Ciechocinek: gradérverkene ved Wisła
Ciechocinek ligger på venstre bredd av Wisła, rundt 20 km sørøst for Toruń. Byen er kjent for sine tre gradérverk (tężnie), enorme treverk der saltlake pumpes opp og siver ned gjennom veggene av tornekvister, slik at vannet fordamper og lufta rundt blir salt. Ifølge byen er de Europas største trekonstruksjon av sitt slag: 15,8 meter høye og til sammen 1 741,5 meter lange. De to første ble bygd 1824–1828 og det tredje i 1859, på rundt 7 000 eikepæler.
Saltlaken kommer fra kilde nummer 11, fontenen «Grzybek» (soppen) i sentrum. Å gå langs gradérverkene er det mest typiske du kan gjøre i byen. Byen har også et eget museum for saltkokeriet og kurbehandlingenes historie, og det er saltkokingen som forklarer hvorfor gradérverkene ble bygd: de skulle opprinnelig gjøre saltlaken sterkere før den ble kokt til salt. Lufta rundt ble et biprodukt som kurbyen senere gjorde til hovedsak. Ciechocinek kombineres lett med en dag i Toruń; se Toruń og Kujavia-Pommern.
Krynica-Zdrój: mineralvannet i Beskidene
Krynica-Zdrój i Beskid Sądecki, sørøst for Kraków, er bygd rundt kullsyreholdig mineralvann (szczawy). Kommunen oppgir seks naturlige kilder og 19 borehull, og vannet kan smakes i fire drikkehaller (pijalnie). Den største, Pijalnia Główna midt på promenaden, er fra 1971 og ble modernisert i 2013–2014. Der kan du smake flere av byens kilder, blant annet Zuber, Jan og Zdrój Główny.
Krynica er også en fjellby. Ifølge kommunen går Polens lengste gondolbane fra dalen Czarny Potok til toppen av Jaworzyna Krynicka, rundt 2 km på sju minutter, og en kabelbane på skinner går opp på Góra Parkowa rett over sentrum. Om vinteren er Jaworzyna et skianlegg. Byen ligger i samme region som Kraków; se Kraków og Lillepolen og skiferie i Polen.
Kołobrzeg: saltlake og torvslam ved havet
Kołobrzeg kaller seg Polens største kurby og «den polske spa-hovedstaden». Byens egne sider trekker fram fire ressurser: mineralvann, saltlake (byen kaller den «flytende gull»), torvslam (borowina, «svart gull») og kystklimaet. Kurbyen retter seg særlig mot sykdommer i luftveiene, hjerte og kar, muskler og ledd, og er også en kurby for barn.
Tradisjonen er over 200 år gammel. Den første kjente kurgjesten, en tollråd fra Poznań, badet i havet i 1802 mens han sonet arrest i festningen, og skrev etterpå at han badet tre hundre ganger og fikk livslysten tilbake. Byen har lang sandstrand og strandpromenade. Se Vest-Pommern og strender ved Østersjøen.
Polanica-Zdrój og kurbyene i Kłodzko-landet
I sørvest, i fjellene rundt Kłodzko nær grensen mot Tsjekkia, ligger en hel rekke kurbyer tett. Den regionale turistportalen for Nedre Schlesien nevner Polanica-Zdrój, Duszniki-Zdrój med kurteateret oppkalt etter Chopin og et papirmuseum, Kudowa-Zdrój med hodeskallekapellet, og Lądek-Zdrój. Lenger vest ligger Szczawno-Zdrój, Świeradów-Zdrój og Cieplice.
I Polanica har kommunen tatt i bruk et elektronisk system for registrering av gjester og innkreving av kurtaks. Kudowa er utgangspunktet for Góry Stołowe nasjonalpark med sandsteinslabyrintene. Se Nedre Schlesien og nasjonalparker i Polen.
Andre kurbyer ved kysten
Også Sopot og Świnoujście har kurbystatus. Świnoujście har 14 sanatorier ifølge kommunen, og en kurpark tegnet av den tyske hagearkitekten Peter Joseph Lenné. Sopot tar kurtaks via overnattingsstedene. Se Świnoujście og Sopot.
Termalbadene
Termalbadene er ikke kur i juridisk forstand, men det de fleste nordmenn mener med spa: varme utebassenger, badstuer og badeland, gjerne med fjellutsikt.
- Chochołowskie Termy ved Chochołów nær Zakopane har bassenger, badstuområde og overnatting. Det passer godt etter en skidag eller fjelltur i Tatra.
- Termy Uniejów i kurbyen Uniejów i Łódź-regionen har termalbassenger, badeland og badstuer.
- Rundt Białka Tatrzańska finnes flere badeanlegg, og heiskortet Tatry Super Ski har en variant som inkluderer termalbad. Se skiferie i Polen.
Mange hoteller i fjellbyene og ved kysten har egne spaavdelinger. Om overnatting generelt, se overnatting i Polen.
Kurtaks: opłata uzdrowiskowa
I kurbyene kan kommunen kreve kurtaks (opłata uzdrowiskowa) per påbegynte døgn for gjester som blir mer enn ett døgn. Taket for 2026 er 6,67 zł per døgn. I steder som bare har status som kurbeskyttet område, er taket for den vanlige turistavgiften høyere enn andre steder, 4,89 zł. En kommune kan ikke kreve både kurtaks og turistavgift samtidig. Loven gir fritak blant annet for organiserte skolegrupper og for pasienter på sykehus, men ikke for vanlige turister. Kommunen kan la overnattingsstedet kreve inn avgiften, og da legges den på regningen. Se prisnivået i Polen.
Helsetrygdkortet dekker ikke kur
Det europeiske helsetrygdkortet gir rett til nødvendig helsehjelp under oppholdet på samme vilkår som polakker, hos behandlere med avtale med den polske helsetrygden NFZ. Et planlagt kuropphold er ikke nødvendig helsehjelp. Den offentlige polske kuren krever at en lege i den polske helsetrygden skriver henvisning, som sendes til NFZ og vurderes av en spesialist i balneologi. For en turist er det ikke en vei inn. Se helsetrygdkort og lege i Polen.
Helsetrygdkortet dekker ikke sanatoriet. Folk bestiller et «sanatorium» i tro på at helsetrygdkortet dekker det. Det gjør det ikke. Les vilkårene før du betaler, og regn med å betale både opphold, behandlinger og kurtaks selv.
Vil du ta behandlinger på et kurhotell, bestiller og betaler du dem selv, og det er lurt å spørre hvilke behandlinger som krever at en lege ved stedet undersøker deg først. Vurderer du tannbehandling mens du er i Polen, er det et eget tema; se tannlege i Polen.
Kurbyene gjennom året
Kurbyene tar imot gjester hele året. Om sommeren konkurrerer kystbyene med badegjestene om plassen, og om vinteren kan du i Krynica kombinere kurbad med ski på Jaworzyna. Vår og høst er rolige tider for både kyst og fjell. Se når bør du reise til Polen.
Vanlige spørsmål
Hva er den beste kurbyen i Polen?
Det avhenger av hva du vil ha. Kołobrzeg har havet, saltlake og torvslam. Ciechocinek har gradérverkene og ligger nær Toruń. Krynica-Zdrój har mineralvannet og fjellet, og Polanica-Zdrój ligger midt i en klynge av kurbyer i Kłodzko-landet.
Kan nordmenn få kur i Polen via helsetrygdkortet?
Nei. Helsetrygdkortet dekker nødvendig helsehjelp, ikke planlagte kuropphold. Den offentlige polske kuren krever henvisning fra en lege i den polske helsetrygden. Som turist betaler du opphold og behandlinger selv.
Hva koster kurtaksen i Polen?
Kommunen fastsetter satsen, men for 2026 er taket 6,67 zł per påbegynte døgn. Avgiften kreves ofte inn av overnattingsstedet.
Hva er et gradérverk?
En høy trekonstruksjon der saltlake renner ned gjennom vegger av kvister og fordamper, slik at lufta rundt blir salt. I Ciechocinek er de tre gradérverkene til sammen over 1,7 km lange.
Kilder
- Helsedepartementet – status som kurby eller kurbeskyttet område (sjekket september 2026)
- Helsedepartementet – slik får du offentlig kurbehandling (sjekket september 2026)
- Ciechocinek kommune – gradérverkene (sjekket september 2026)
- Ciechocinek – Muzeum Warzelni Soli i Lecznictwa Uzdrowiskowego (sjekket september 2026)
- Ciechocinek kommune – kurbyen (sjekket september 2026)
- Krynica-Zdrój kommune – mineralvann og drikkehaller (sjekket september 2026)
- Krynica-Zdrój kommune – attraksjoner (sjekket september 2026)
- Kołobrzeg – byens naturressurser (sjekket september 2026)
- Kołobrzeg – kurbyens historie (sjekket september 2026)
- Polanica-Zdrój kommune – kurtaks (sjekket september 2026)
- Dolnyslask.travel – kurbyene i Nedre Schlesien (sjekket september 2026)
- Świnoujście kommune – kurbyen (sjekket september 2026)
- Lov om lokale skatter og avgifter, art. 17 (Dz.U. 2025 poz. 707) (sjekket september 2026)
- Monitor Polski 2025 poz. 726 – maksimalsatser for 2026 (sjekket september 2026)
- NFZ – behandling for personer fra EU/EØS (sjekket september 2026)